Brukte 66 timer til årets høydepunkt: – Man blir ganske oppgitt

Snowboardlandslaget fikk virkelig kjenne på livet midt under en pandemi, da de skulle ta fatt på reisen fra Sveits til Aspen.

66 timer brukte snowboarderne til årets mest prestisjefulle konkurranse. Som landslagstrener Stian Sivertzen påpeker: «Fly er kaos om dagen».

På veien støtte de på mye trøbbel og motvilje.

– Jo lengre man er på reisefot, jo mer bekymret blir man for å være blant store folkemengder. Det var veldig energitappende, for man prøver alltid å unnvike der folk er, vanske hender og ta forholdsregler. Den intense reisen ble litt mye etter hvert, sier Mons Røisland til NRK.

– Det unner jeg ingen, legger Fridtjof Tischendorf til.

Kjefting, misset fly og tung pust

I helgen som var kjørte de norske snowboardgutta Laax Open i Sveits, der Marcus Kleveland tok en imponerende tredjeplass i debuten fra skade.

Derfra skulle de fly videre til Aspen fra München. En tur som på papiret skulle gå ganske så greit i en normal verden, med bare én mellomlanding i Frankfurt – før et direktefly til Denver.

Allerede i Frankfurt fikk gjengen dårlig tid. Etter å ha gått av første fly, hadde de bare 20 minutter å komme seg til neste fly.

– Det var full sprang gjennom hele flyplassen. Kleveland hadde med seg en stein som pokal i sekken – sikkert seks kilo ekstra – og med munnbind på. Da var det ikke akkurat enkelt å puste, forteller landslagstrener Marius Håker.

Landslaget kom frem til skranken i siste liten, og tenkte at dét gikk akkurat. Da valgte kontrolløren å slå seg vrang. Til tross for at alle kom dit samtidig, var det bare Tischendorf som fikk lov til å sjekke inn.

– Det var det sureste, å ikke få lov til å ta det flyet. Ganske kjedelig, sier Røiseland.

Nytt fly ble booket. Eneste som passet med planen var et fly til San Francisco – som betydde to timer lengre reise, med to timer mellomlanding, før et nytt fly til Denver på to timer.

– Vi kom til skranken akkurat tidsnok til det nye flyet, og da var dama bak skranken ganske så stressa. Hun var i like dårlig humør som oss, så det ble en artig samtale. Hun reiste seg og kjeftet på oss, sier Håker.

Slettet visumet

I San Francisco fortsatte problemene på løpende bånd. Der ble hele gjengen satt i grensekontroll, og et av Norges største medaljehåp i konkurransen trodde virkelig at han ble sendt på første fly hjem.

Det trodde også resten av laget, som på et tidspunkt var usikker på om Marcus Kleveland ville komme tilbake.

Kleveland ble sittende i grensekontrollen i mange timer.

Årsaken: En fascinert vakt som slet med å holde tunga beint i munnen. Grensevakten googlet nemlig Kleveland, og etter at det ble gjort, tastet han inn feil passnummer.

– Han ble sittende i to timer med andre som prøvde å komme seg ulovlig inn i landet, sier landslagstrener Håker.

– Det var kjipt, konkluderer Kleveland.

Da grensevakten fant ut at han hadde tastet feil, var det grønne kortet allerede kansellert.

Dermed tok det enda flere timer før Kleveland ble satt fri til å gå. Ingen mobil eller mulighet til å si ifra om utviklinga i saken, gjorde kompisene bekymret.

– Vi trodde han ble sendt i retur, sier Røiseland.

Siden grensekontrollen tok så lang tid, rakk ikke gjengen flyet til Denver. Dermed måtte de sjekke inn på hotell og tilbringe natten i San Francisco.

Lite velvilje

Og ikke nok med det. Med ombookinger følger det også ofte problemer med omdirigering av bagasje. Snøbretta var fortsatt i Frankfurt, og andre bager var sendt direkte til Denver.

Røiseland sin bag kom to timer seinere til Denver enn resten av gjengen. Det var i alle fall det som ble sagt.

– Det viste seg at den lå bak en dør i skranken. Det var bare at de ikke hadde sjekka akkurat der, sier Håker.

Treneren må bare le av hele situasjonen, før han med en litt alvorligere tone sier:

– Man blir ganske så oppgitt når man har stått i to timer og ventet, så var bagen rett ved siden av dem hele tiden. Jeg har prøvd å holde hodet kaldt, mens gutta har vært litt mindre fornøyde. Da vi ikke kom videre fra San Francisco, var hele situasjonen bare morsom.

En lite optimal reise midt i en pandemi, med andre ord.

– Det er større frykt for å bli sjuk, det er ikke drømmen å være på flyplasser i et døgn, liksom. Det er det stedet som er minst sikkert for å bli smittet, sier Tischendorf, men påpeker at de norske utøverne er flinke på å ta forholdsreglene som trengs.

Ingen i laget er blitt smittet så langt.

Favorittstempel

Siste etappe av turen endte med en fire timer lang kjøretur fra Denver til Aspen – i snøføyka.

Nå er landslaget endelig på plass, og fått én dag treningsfri før forberedelsene til årets største høydepunkt kicker inn for fullt.

Marcus Kleveland er endelig tilbake i konkurranseform etter den brutale kneskaden i 2018, og det viste han allerede i Laax Open. Mons Røisland har også vist at han har nivået inne i år, med pallplass på Big Air i sesongåpningen.

– Vi har høye forventninger. Det er en sterk gruppe vi stiller med. Det at tre av ti er norske i slopestyle-feltet, sier sitt. Man blir ikke invitert hit med mindre man har en sjans, sier Håker.

Røiseland tok sølv i X Games i fjor og bronse året før. Kleveland har to gull i lomma fra den prestisjefulle konkurransen. Som lagkamerat Tischendorf sier – det er vanskelig å toppe favorittstemplet til de to.

– Man vil alltid gjøre det bra i Aspen, og spesielt på et år hvor det er så usikkert hva som skjer videre. Vi skal gjøre det beste vi kan, sier Røiseland.

– Jeg har hypet de gutta greit opp nå, avslutter Tischendorf lurt.

• NRK sender konkurransen fredag. Disse deltar: Marcus Kleveland (knuckle huck, slopestyle og big air), Mons Røisland (knuckle huck og slopestyle), Fridjof Sæther Tischendorf (knuckle huck) og Ståle Sandbech (slopestyle).