En undersøkelse Christine Helle og kollega Kirsti Bjerkan har foretatt viser at 28 prosent av norske landslagstrenere anbefaler bruk av kosttilskudd. Resultatet er i overkant av hva de to ernæringsfysiologene forventet.
Mangler kunnskap
Problemet er at veldig mange trenere ikke har kompetanse nok til å anbefale verken det ene eller andre. Faktisk svarte 80 prosent av trenerne at de selv føler de trenger mer kunnskap på området.
- Så lenge det finnes eksperter på ernæring bør de benytte seg av disse, men det er det mange som ikke gjør, sier Helle til NTB.
Men Olympiatoppen har ikke mandat til å forby norske utøvere å bruke kosttilskudd, presiserer hun.
Advarer mot utenlandske stoffer
Bud nummer en fra Olympiatoppen, er at man ikke skal bruke kosttilskudd kjøpt i utlandet. Det sier vi fordi det i alle fall er en viss kontroll på produkter som distribueres i Norge, forklarer Helle til NTB.
Det var nettopp dette vektløfteren Stian Grimseth gjorde i
forkant av OL, men foreløpig vet ingen om kosttilskuddet er
årsaken til hans positive dopingprøve. På grunn av OL-toppens dårlige kapasitet på ernæringsfeltet, er fokus satt på kosthold. Fra nå av vil også kosttilskudd stå høyt
på listen.
Underbemannet
Helle innrømmer at dette burde vært prioritert for lenge siden.
- Jo, vi skulle gjort mer med dette tidligere. Det er et
utømmelig marked, skulle vi vært i forkant måtte vi hatt flere stillinger. Men jeg synes likevel vi har fått utrettet mye med få ressurser. Det er viktig å presisere, sier hun.
I Helles og Bjerkans undersøkelse ble 1013 junior- og
seniorutøvere spurt om bruk av kosttilskudd. 52 prosent svarte at de benyttet ett eller flere tilskudd. Det er ifølge Helle ikke spesielt oppsiktsvekkende.
Stadig nye typer
Det er viktig å presisere at vi med kosttilskudd også snakker om tran, jern og c-vitaminer. Stoffer som Ribose og Kreatin er også kosttilskudd, men i realiteten noe vi kaller ergogene stoffer, forklarer Christine Helle.
I høst vil de starte arbeidet med å sortere ut data som kan
fortelle hvor mange som bruker ergogene stoffer. Det dukker
stadig opp nye typer produkter, blant annet Ribose som
vektløfteren Stian Grimseth har brukt.
Enkel nettilgang
- Vår jobb er å gi utøverne og trenerne en vurdering av tre faktorer: 1) om det er substanser i produktet som står på dopinglista, 2) påståtte effekter, som at det er prestasjonsfremmende og 3) hva slags bivirkninger produktet gir.
En annen utøver spurte meg om Ribose i sommer. Da lette jeg
etter informasjon både på nettet og i faglitteraturen. På
førstnevnte fant jeg en mengde, i faglitteraturen ingenting. Det er betegnende for disse produktene, sier Helle. Hun advarer mot å kjøpe preparater på internett.
Ernæringsfysiologen hevder at man der har enkel tilgang til ulike tilskudd, og mange får tak i produkter de absolutt ikke har bruk for eller som kan vise seg å være helseskadelige.