Å hoppe etter Wirkola, - og andre uttrykk som fortsatt lever

"Å hoppe etter Wirkola" er nok det aller mest kjente av mange uttrykk hentet fra idrettsverdenen.

Bjørn Wirkola

Bjørn Wirkola under VM i Holmenkollen i 1966.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Uttrykk som kommer fra idretten er i ettertiden også ofte har blitt brukt i andre sammenhenger enn rent idrettslige.

"Vi viste vinterveien"

Thorleif Haug under OL i 1924

Thorleif Haug under OL i 1924 -der 'han viste verden vinterveien'.

Foto: Presse Sports / SCANPIX

Dette var en tittel i sportsavisen "Idrettsliv" i forbindelse med det første vinter-OL i Chamonix i 1924.

De norske deltakerne gjorde en svært god innsats. Uttrykket ble satt på trykk av journalisten Per Foss.

Det var i første rekke skiløperen Thorleif Haug som viste verden vinterveien. "Idrettsliv" kom i mange år ut ved siden av "Sportsmanden", men ble så kjøpt opp av "Sportsmanden"

"Samling i bånn, gutter"

Ole Reistad (foran) melder av det norske laget under militært langrenn under OL i St. Moritz i 1928.

Ole Reistad (foran) melder av det norske laget før start under militært langrenn under OL i St. Moritz i 1928.

Foto: SCANPIX

Dette er en replikk av Ole Reistad, som var med på det norske laget i patruljeløp under vinterlekene i St. Moritz i 1928.

Patruljeløp var ikke OL-gren, men var tatt med som en oppvisningsgren. Patruljeløpet var en slags forløper for skiskyting som i dag er svært populært, og der nordmenn har hevdet seg meget godt i OL-sammenheng.

Per Jorsett skriver i sin bok "100 år med olympiske leker": "Løpet skulle bli en av de mest omtalte og omskrevne idrettsbegivenheter i vårt land. Starten gikk 2108 meter over havet, og løypa gikk brutalt opp til 2877 meter over havet. Senere gikk det utfor med et fall på 1000 meter. Det var før denne forseringen Ole Reistad kom med sin replikk: "Samling i bånn, gutter". Og nettopp i disse bakkene ble grunnlaget for den norske seieren lagt."

Jorsett skriver også at de fire norske deltakerne i sannhet hadde fortjent å få offisielle olympiske gullmedaljer.

"To etter Liaklev"

Reidar Liaklev på vei til OL-gull på 5000 meter i St.Moritz i 1948.

Reidar Liaklev på vei til OL-gull på 5000 meter i St.Moritz i 1948.

Foto: Skøytemuseet / Scanpix

Reidar Liaklev var en av mange flotte skøyteløpere fra Hadeland. Han vant gull på 5000 meter under vinterlekene i St. Moritz i 1948.

Løpet ble overført i radio, med "Niff", Finn Amundsen, som kommentator. Liaklev har selv fortalt at han gjennom sesongen 1947-48 hadde levert en rekke gode løp både på 5000 meter og 10 000 meter.

Han startet i et tidlig par. Når "Niff" sammenlignet rundetidene for de andre løperne med Liaklevs, hendte det ikke sjelden at de var "to etter Liaklev". Det skjedde så pass mange ganger at uttrykket ble et begrep.

Det er også mulig at uttrykket første gang ble brukt i forbindelse med VM i 1947. Før den avsluttende 10 000 meteren måtte Lassi Parkkinen fra Finland slå Sverre Farstad med 22,3 sekunder for å bli mester. Liaklev ledet 10.000-meteren før det avgjørende paret.

Parkkinen ble av "Niff" sammenlignet med Liaklevs passeringstider, og Parkkinen lå lenge "to etter Liaklev". Han kom i mål 1,2 sekunder etter Liaklev men samtidig så langt foran Farstad at han vant sammenlagt.

"Å hoppe etter Wirkola"

Bjørn Wirkola ble båret på gullstol etter seieren i Holmenkollen i 1966-VM.

Bjørn Wirkola ble båret på gullstol etter seieren i Holmenkollen i 1996-VM.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Bjørn Wirkola har selv sagt at han ikke er helt sikker på hvordan uttrykket ble til. Han forteller at han har hørt flere varianter.

NRKs hoppekspert Arne Scheie trodde lenge at uttrykket første gang ble brukt i forbindelse med verdensmesterskapet i Oslo i 1966. I normalbakkerennet hadde øst-tyskeren Dieter Neuendorf blitt nummer to etter Wirkola.

Før rennet i storbakken ble Neuendorf spurt om hvordan han vurderte sine sjanser i den bakken. Da skal han ha sagt at det ikke var så lett å hoppe etter Wirkola.

Bjørn Wirkola vant også det rennet, mens Dieter Neuendorf ikke fikk medalje i storbakken. Han bommet grovt i sitt første hopp.

Det er også blitt vist til at NRKs kommentator Bjørge Lillelien hadde fanget opp uttrykket og brukt det flere ganger i sin sendinger.

I 2010 ble det imidlertid kjent at uttrykket stammet fra NM i Skuibakken i 1965, der Toralf Engan hoppet etter Bjørn Wirkola.

Les mer her: Han "hoppet etter Wirkola"

"To indre og vekk me'n"

Knut Johannesen etter VM-seieren 1957

Knut Johannesen etter VM-seieren i 1957.

Foto: Knut Edv. Holm / SCANPIX

Skøyteløperen Knut "Kupper'n" Johannesen er en av våre aller største skøytestjerner, først og fremst på de lange distansene.

Han forteller at uttrykket oppsto i forbindelse med en landskamp en gang på 1950-tallet. Det var Kjell Trystad som først kom med uttrykket. Trystad var medlem av, og en tid også formann for, hurtigløpskomiteen fra 1958 og flere år framover.

I en samtale med "Kupper'n" om hvordan "Kupper'n" skulle slå en hard konkurrent i landskampen, uttalte Kjell Trystad at du "kjører to indre- og vekk me'n".

"Sølv er nederlag"

Stammer også fra "Kupper'n". Han forteller at uttrykket stammer fra OL i 1968.

Knut Johannesen på 10 000 meter i Squaw Valley

Knut Johannesen på 10 000 meter under OL i Squaw Valley i 1960.

Foto: SCANPIX

Foran 10.000-meteren var det diskusjon om Fred Anton Maiers sjanser. Da sa "Kupper'n" at han trener ikke for å bli nummer to. Han trener for å vinne. Sølv er nederlag.

Maier vant 5000-meteren, men på 10.000-meteren ble han slått av svensken Johnny Høglin med 3/10.

Sølv ble altså nederlag den gangen, - men uttrykket "sølv er nederlag" har holdt seg på topp i alle år siden den gangen i 1968.

"Barneskirenn"

Petter Northug er an av dem vi setter vår lit til når det gjelder OL i Vancouver.

Uttrykket "barneskirenn" brukte han da han kom over mål i stafetten under VM i Sapporo i 2007, og da han fullstendig slo knockout på konkurrentene gjennom en kjempespurt.

I gledesrusen like etter målpassering ville Petter Northug gjerne beskrive hvordan det var å sette de andre så grundig på plass.

Video: Se Northugs berømte uttalelse

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video nsps_upload_2009_7_17_13_25_4_890.jpg

"Det er typisk norsk å være god"

Uttrykket er ikke hentet fra idrettsverdenen, men det er blitt brukt i den sammenhengen, og i mange andre, en rekke ganger.

Det var Gro Harlem Brundtland som brukte uttrykket i sin nyttårstale i 1992 da hun var statsminister.

Video: Se fra talen der Gro bruker "typisk norsk..."

Video nsps_upload_2009_7_17_13_23_47_889.jpg

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal