- Så hopper guttene om halsen på hverandre. De skinner av glede. Det er tydelig at de er lykkelige. Det er så mange unge der. For mange er dette den største dag i deres liv, ropte NRKs radiokommentator Peder Christian Andersen på direkten da Norge hadde slått det "uovervinnelige" tyske laget 2-0 i kvartfinalen.
Norge tapte semifinalen mot Italia, men slo Polen 3-2 i bronsefinalen noen dager seinere. Men det er kvartfinalen mot Tyskland som "bronselaget" først og fremst blir assossiert med.
Tyskland var så store favoritter at Adolf Hitler hadde valgt den kampen for å se at hans Tyskland skulle vinne. Så gikk det ikke slik.
Isaksen scoret begge
Magnar Isaksen, opprinnelig fra Kristiansund, men én av seks Lyn-spillere i troppen, scoret begge målene, Norge vant 2-0 foran 55.000 tilskuere, og både Adolf Hitler og Josef Göbbels gikk fra tribunen i raseri før kampen var slutt.
Så sterkt svei tapet for tyskerne at da Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940 spurte to soldater etter Norges kaptein Jørgen Juve, som jobbet som journalist. Heldigvis var han ikke på kontoret sitt akkurat da.
Se NRKs intervju med Jørgen Juve i etterkant.
Men de tyske avisene var derimot fulle av lovord om det norske spillet, iallfall innimellom skuffelsen og kritikken av Tysklands egne spillere.
"Laget som vant, var det klart beste, både som lag og enkeltspillere. 2-0-seieren var fullt rettferdig", skrev Völkischer Beobachter.
Olympia-Zeitung skrev at Tyskland egentlig spilte godt, men at det bare ikke var nok mot det gode norske laget.
"En slik kamp ser man bare mellom riktig gode motstandere", skrev Olympia-Zeitung.
"Bronselaget" fra 1936 er første og hittil eneste gang Norge har tatt medalje i et internasjonalt fotballmesterskap for menn.
Disse spilte på Bronselaget:
- Henry "Tippen" Johansen, Vålerengen
- Nils Eriksen, Odd
- Frithjof Ulleberg, Lyn
- Øyvind Holmsen, Lyn
- Jørgen Juve, Lyn (kaptein)
- Rolf Holmberg, Odd
- Odd Franzen, Hardy
- Reidar Kvammen, Viking
- Alf "Kaka" Martinsen, Lillestrøm
- Magnar Isaksen, Lyn
- Arne Brustad, Lyn
- Trener: Asbjørn Halvorsen
Ingen av dem lever lenger. Men minnet om en av de aller største bragdene i norsk idrettshistorie gjør det.
- Vi har sett det enhver idrettsmann ønsker å se: Vi har sett toppen av alt der nede i Berlin. Men jeg kjenner gutta så godt at jeg lover at dette ikke skal gå til hodet på noen av oss, sa lagets veteran i en takketale på banketten på Grand Hotell i Oslo da laget var kommet hjem etter OL.
Kampene ble overført direkte i radio, og derfor kunne store deler av Norge følge med.
- Vi hadde følelsen av å ha hele Norge bak oss, og vi fikk gratulasjonstelegrammer fra hele landet. En dag fikk vi hele 175 telegrammer, sa en stolt fotballpresident Bjarne Gulbrandsen.
