Når troen blir så sterk at man velger å konvertere

Dorothea Mavrogianni (28) leste koranen i timevis på biblioteket som 14-åring. Tok hun taxi sørget hun for å sitte foran slik at hun kunne snakke med sjåføren dersom vedkommende var muslimsk.

– Det var en lang prosess, fordi jeg konverterte ikke før jeg var 21 år, men interessen var der fra ungdomsårene, sier hun.

28-åringen vokste opp på tettstedet Hemnes i Aurskog-Høland, og flyttet til Rykkinn i Bærum i tiårsalderen.

– Det var ingen utenlandske folk som bodde på Hemnes, så det var aldri snakk om noen andre religioner. Men da vi flyttet til Bærum ble jeg kjent med noe helt nytt.

Rykkinn er et område i Bærum kjent for sitt multikulturelle bomiljø.

– Jeg fikk mange venner som var muslimer, og ble interessert i hva dette var selv, sier Dorothea Mavrogianni (28).

– Jeg har alltid trodd på en gud, sier Richard «Pumba» Bravo (38).

Som liten bodde Richard «Pumba» Bravo (38) i Chile. Her fikk han religionen banket inn med teskje, men for han – var det feil religion.

– Jeg bodde i Chile som er rent katolsk. Jeg har til og med jobbet for nordisk bibelmuseum hvor jeg oversatte tekster fra spansk til norsk, smiler han.

Likevel har 38-åringen aldri følt at «Den hellige treenighet» stod han nær.

Da familien flyttet til Norge bosatte de seg på Holmlia i Oslo, et område hvor han fikk gå på skole med folk fra ulike kulturer som tilhørte ulike religioner.

Pumba begynte å oppsøke andre religioner enn det han ble servert i eget hjem.

– Jeg har alltid visst at gud finnes, men det føltes ikke riktig å være katolsk. Det surret for min del. Men i islam fant jeg det jeg levde for, noe jeg ikke fant i «Den hellige treenighet».

Han gjorde som Dorothea og leste mye.

– Jeg likte det jeg leste. Og i 2008 tenkte jeg «nå er jeg klar».

Hvorfor konverterer man?

Antallet mennesker som konverter til islam er lavt. – Man har anslått ca. 1000 alt i alt, men det har nok kommet noen hundre til de senere årene, sier førsteamanuensis i religionsvitskap ved Universitetet i Oslo, Nora Stene.

Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Nora Stene, forteller at folk konverterer av mange ulike årsaker.

– Tidligere skjedde konverteringer oftest på grunn av kjærlighet, det vil si en konverterte i forbindelse med et ekteskap, eller etter at man får felles barn.

– Det har også vært noe som har vært en mulighet for dem som ikke har følt seg hjemme i det de var «født inn i». De har kunnet bytte religiøs tilhørighet, forklarer hun.

Som Pumba og Dorothea, ble også Jocelyne Aliyah Vazon Martinez (40) inspirert av miljøet hun hadde rundt seg. Men for henne var denne tilhørigheten den aller største årsaken til at hun konverterte.

Islam gir Jocelyne en følelse av tilhørighet. – Jeg blir sett og godtatt for den jeg er, sier Jocelyne Aliyah Vazon Martinez (40).

Jocelyne har også foreldre fra Chile hvor den kristne-katolske tradisjonen står sterkt. Likevel var aldri religion en sentral del av oppveksten hennes.

– Foreldrene mine var veldig opptatt av at vi skulle finne vår egen religiøse identitet som var riktig for oss. De var ikke veldig opptatt av å ha tradisjoner eller rutiner knyttet til én bestemt religion, selv om mamma selv var religiøs.

Da hun sammen med familien flyttet til Norge, bodde de på et sted utenfor Oslo hvor det ikke var mange andre melaninrike folk. Det var noe hun kjente på.

– Jeg og broren min ble utsatt for rasisme gjennom hele barndommen. Det ble påpekt at vi ikke var som alle andre, forteller Jocelyne.

Men på ungdomsskolen ble ting litt annerledes.

Hun begynte på en større skole og ble en del av et større multikulturelt miljø. Det var her hun fikk kjennskap til det varme fellesskapet hun opplevde islam kunne by på.

– De fleste vennene mine i ungdomsårene hadde muslimsk bakgrunn, og det var gjennom dem at jeg begynte å få et innblikk i islam, sier hun.

Og sier at det skaper en trygghet for henne å bli inkludert.

– Det var det vi hadde gått glipp av da vi var mindre: Venner som godtar deg og inkluderer deg.

– Det ble veldig viktig for meg å føle tilhørighet siden vi hadde en oppvekst som var veldig preget av at vi var annerledes.

Jocelyne Aliyah Vazon Martinez var 23 år gammel da hun konverterte. Den gangen var hun gift med sin daværende mann fra Gambia.

– Ikke helt enkelt å være hvit muslim

Mens tilhørighet vært veien inn i islam for Jocelyn, har det for Dorothea vært en mangelvare.

Dorothea var singel da hun konverterte i 21-års alderen.

– Det er ikke helt enkelt å være hvit muslim, da det er få av oss, sier hun.

Men forteller at hun har vært aktiv i organisasjonen for norske konvertitter og funnet seg flere venner der.

I slutten av 20-årene møtte hun også en muslimsk mann fra Marokko, og valgte å gifte seg med han. Sammen har de ett barn. Men paret skilte seg etter en kort stund.

– Vi passet ikke helt sammen og har skilt oss.

Å være alene om religionen er noe av det hun synes det er mest krevende ved den.

Man praktiserer etter livet

I Islam er det mange regler og ritualer som skal følges, og dette følger selvsagt med når man konverterer. Ramadan (fasten) som er tiden vi er inne i nå, og bønn fem ganger daglig er blant dem. Mange kvinner velger også å gå med hijab.

Pumba prøver å være en god muslim. Han viser frem bønneteppene sine, og forteller at han streber etter å be fem ganger daglig, men det er ikke alltid tiden strekker til når man har tre barn og jobber åtte timer i døgnet.

– Livet kommer til tide i veien, men jeg tillater også at det kommer i veien. Noen ganger skjer det for mye.

Selv om man skal følge ritualer skal man også ta vare på helsen og folk må kunne tilpasse religionen etter eget behov.

Syke, eldre eller folk på reise har fritak fra fasten. Det gjelder også kvinner som har menstruasjon, er gravide, nettopp har født, eller som ammer.

Pumba pleide å faste, men fikk i 2018 påvist MS, som gjør at han ikke har kunnet faste de siste årene av helsemessige årsaker.

– Føler seg ikke klar til å bruke hijab

Jocelyne ber fem ganger om dagen, men har tatt et bevisst valg om å ikke gå med hijab helt enda.

– Jeg føler meg ikke klar for det. For meg er det sentralt at man har egen vilje, og at det ikke finnes tvang i religionen.

– Det som er viktigst for meg er bønn. Og det å leve etter muslimske regler for fred og menneskeverd. Det er det jeg prøver å implementere hele tiden i hverdagslivet mitt, forteller 40-åringen.

Hun forteller videre at hun er veldig opptatt av å lære barna sine om at vi alle er like mye verdt uavhengig av kjønn, seksuell legning, og kjønnsuttrykk.

– Det er viktig å lære barna mine å ikke dømme noen, og ikke diskriminere noen, sier hun.

Dorothea har også vurdert hijab, men sier hun er redd for hvordan hun blir møtt dersom hun har det på.

– Håret mitt er foreløpig en for stor del av identiteten min. Jeg er også veldig redd for hvordan dette vil bli møtt av eventuelle familiemedlemmer.

Noen konvertitter møter skepsis

Det er ikke så vanlig å konvertere til islam i Norge, sier Nora Stene. Det kan være fordi konvertittene kan møte på skepsis. Hun forteller at det vanligste er å konvertere mellom ulike kristne kirker.

– Tidligere pinsevenner som går inn i «Den norske kirke» møter nok ikke så mye skepsis i det norske samfunnet.

– De som har konvertert til religioner som har vært ukjente for storsamfunnet har fått oppleve majoritetens skepsis. Dette gjelder særlig de som har valgt en religion som har vært uglesett, som islam, forklarer hun.

Og denne skepsisen det er snakk om, har blant annet Dorothea fått møte.

Det var aldri noe spørsmål om hun skulle konvertere, men å gå ut med det til offentligheten har ikke vært enkelt. Blant annet på grunn av familiens holdninger til religionen. Lenge måtte hun holde interessen for religionen skjult for nær familie.

– Da jeg fortalte om konverteringen ble jeg fortalt at jeg kunne bli arveløs.

Dorothea mistet kontakten med et nært familiemedlem i måneder etterpå.

Også Jocelyne syntes det var vanskelig å prate med foreldrene sine om prosessen.

– Det som var utfordrende var å fortelle til foreldrene mine at jeg hadde konvertert, fordi jeg visste det ville utløse en periode med en del spørsmål og bekymringer. Mye på grunn av vi bor i den verden vi bor i, og fordi islam ofte blir framstilt som ..., Jocelyne trekker pusten.

– ... som mange negative ting, fortsetter hun.

Foreldrene var aksepterende, men det tok tid før de forstod valget hennes og hva det innebar.

Jocelyne bor med sin nåværende mann, som er fra Senegal, og de har fire barn sammen. Alle barna har fått muslimske navneseremonier.

– Folk må respektere deg for den du er

Men hverken Jocelyne, Dorothea eller Pumba møter mye skepsis i hverdagen lenger.

Pumba opplever at folk aksepterer valget han har tatt, men er klar over at det å konvertere ikke er veldig vanlig. Men vil understreke at:

– Vanlige folk er fortsatt vanlige folk uansett hvilken religion de tilhører.

– Folk må respektere deg for den du er og hva du velger å gjøre.

Få med deg «Festen etter fasten» på NRK 1 mandag kl. 20.00. Sendingen markerer den muslimske høytiden id al-fitr, og viser frem feiringen rundt om i hele Norge.