Her har de egen kokk i alle barnehagene

– Er det en ekte gulrot, spør Iben (3).

På kjøkkenet i Smååsane barnehage i Vennesla har Katrine Bøhn gjort klar ingrediensene til dagens rett.

– I dag skal vi lage grønnsaklasagne, sier hun.

Treåringene i barnehagen følger godt med når kokken viser og forklarer hva de skal gjøre.

– På morgenen hender det at det er flere her borte for å smake. Det er veldig gøy å ha dem med, sier Bøhn.

Tidligere jobbet Bøhn som kokk på restaurant, men nå er det barna i barnehagen som får glede av kunnskapen hennes.

– Jeg må lage mer barnevennlig mat, men samtidig få inn grønnsaker og fisk, blant annet, sier kokk Bøhn, mens hun kutter alle grønnsakene med en stavmikser for at lasagnen ikke skal ha store biter som barna ikke liker.

I Vennesla har de siden 2005 prioritert å ansette kokker i barnehagene. Nå har alle de kommunale barnehagene i kommunen sin egen kokk.

Forbedre folkehelsa

Ordfører Nils Olav Larsen (KrF) har få problemer med å forsvare tiltaket, som koster kommunene omtrent halvannen million kroner årlig.

– Det er jo en frivillig sak, for det er ikke lovpålagt. Men det er såpass viktig at jeg kan anbefale dette for andre kommuner. For vår erfaring, den vil vi gjerne dele, sier Larsen.

Direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune, Vegard Nilsen, kaller Vennesla kommune fremoverlent. Han skryter av viljen til å satse på de minste.

– Vi har et enormt potensial for å forbedre folkehelsa med å optimalisere maten. Så det å begynne i den fasen av livet der vi egentlig lærer alt, det kan ikke bli bedre. Dette kommer til å sette spor, sier Nilsen.

Fortsatt rom for forbedring

En studie fra 2021 viser at det fortsatt er rom for forbedring når det gjelder å servere fisk, grønnsaker og grove kornprodukter i barnehager.

Likevel mener fungerende avdelingsdirektør i helsedirektoratet Arild Johan Myrberg at mange barnehager gjør en god jobb.

– En undersøkelse fra 2017 viser at det daglige tilbudet av grønnsaker var blitt bedre enn i 2011, sier han.

Myrberg er positiv til at barna blir tatt med i matlagingen. Ifølge han kan det gjøre det lettere å utforske nye smaker, lære om hva slags egenskaper de ulike matvarene har og utvikle en forståelse rundt dette.

– Det er bra om barnehagen kan bidra til variasjon i barns kosthold og å tilby måltider som bidrar til å øke inntaket av matvarer som vi vet at barn generelt har et for lavt inntak av.

Vil ta med barna på hele prosessen

Det har blitt tid for matservering i Smååsane barnehage. Lasagnen trilles ut i de ulike avdelingene. Treåringene Iben, Cecilie og Filip hiver seg over hver sin porsjon.

– Det var varmt, sier Cecilie og får hjelp til å blåse på den varme lasagnen.

– Det var godt, sier Filip etter å ha tatt en bit av grønnsaklasagnen.

– Kan jeg få mer, spør Iben etter å ha tømt sin tallerken.

Styrer Petter Ruenes Jensen er ikke overrasket over at barna spiser opp. Og at de liker maten de får.

– Når barna er med i prosessen og ser hva som er inni maten, så får de også et forhold til den, sier Ruenes Jensen.

Han er godt fornøyd med å ha kokken som en av sine ansatte.

– Det viktigste for oss er kostholdet, at barna får næringsrik mat og at det blir mindre belastning på personalet som får mer tid med barna, sier Ruenes Jensen.

Mens Iben slikker tallerken nummer to ren, er det noen rester hos de to andre. De tømmes ned i bokashi-bøtta. Barnehagen lager nemlig kompostjord som brukes i kjøkkenhagen de har på utearealet.

– Tanken med alt er at vi ønsker at barn skal være med på hele prosessen. Mange kan tenke at egg og melk kommer fra butikken. Ja, det er der vi kjøper det, men vi vil gi de erfaring med at mat kommer fra jorda. At de er delaktig og får et forhold til alle leddene i den prosessen, sier Ruenes Jensen.

Barn spiser 3000 måltider i barnehagen

Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager viser til at barn som går i barnehagen fra ettårsalderen rekker å spise 3000 måltider i barnehagen før skolestart.

Det er flere måltider enn de spiser hjemme.

Kunnskapssenteret understreker at alle som jobber i barnehage bør ha kunnskap om hva et variert og godt kosthold er, og hvorfor dette er viktig.

De har satt opp denne listen med spørsmål til refleksjon:

• Tilbyr vi grønnsaker hver dag til alle måltid i løpet av dagen?
• Er grønnsakene varierte, eller går det mest i gulrot, paprika og agurk?
• Finnes det mer kortreiste alternativer?
• Hvilken grovhetsskala har brødet og knekkebrødene vi serverer?
• Er pålegget variert gjennom dagen og uka, eller tilbyr vi det samme hver dag?
• Lager vi mat fra bunnene av der det er mulig?
• Tilbyr vi måltider med fisk?
• Hva er tørstedrikk i vår barnehage?