– Historisk sett er akademia laget av menn, for menn

Det blir flere kvinnelige professorer i Norge, men utviklingen går i sneglefart. I 2017 var 29,3 prosent av norske professorer kvinner.

Universitetet i Agder fyller 10 år

Menn dominerer ved norske universitet. Kvinneandelen øker, men det går svært tregt.

Foto: Knut Knudsen Eigeland / NRK

Til sammenligning utgjør kvinner nå 47,5 prosent av landets førsteamanuenser.

– Det er problematisk, fordi du som professor har mer du skulle ha sagt i den faglige utviklingen på ditt felt, og innenfor din disiplin. En god balanse av menn og kvinner i de posisjonene er kjempeviktig, sier May-Linda Magnussen i Agderforskning.

Hun er forsker i Balanse-prosjektet ved Universitetet i Agder (UiA), med midler fra Balanse-programmet i Forskningsrådet. Formålet er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning.

May-Linda Magnussen

May-Linda Magnussen er prosjektleder i Balanse-prosjektet ved UiA.

Foto: Kristin Olsen / NRK

Vil finne hindringer

Ifølge Forskerforum, vil det i dagens tempo ta rundt ti år før målet om 40 prosent kvinnelige professorer i Norge er nådd.

– Vi prøver å finne ut av hva som er hindringen. Når vi har flere kvinnelige stipendiater enn menn, hvorfor går kurven da plutselig motsatt?, sier prosjektleder i Balanse-prosjektet ved UiA, Karen-Lise Scheie Knudsen.

Historisk sett er akademia laget av menn, for menn.

Karen-Lise Scheie Knudsen

Hun tror balansen mellom arbeid og familieliv, og manglende tid til forskning er blant årsakene.

– Det er studier hos oss som viser at kvinner venter litt lenger. De må være oversikre før de søker, mens menn ofte tar en sjanse og tåler litt bedre å ikke komme igjennom første runde.

Et av tiltakene i balanseprosjektet har derfor vært å gi kvinner mulighet til en forhåndsvurdering av hvordan de ligger an til å kvalifisere seg til professoropprykk.

Karen-Lise Scheie Knudsen

Avdelingsdirektør i ledelsens stab ved UiA, Karen-Lise Scheie Knudsen.

Foto: Kristin Olsen / NRK

Skjulte maktforhold

Knudsen peker også på holdninger i fagområder som bidrar til å gjøre det vanskelig for kvinner å stige i gradene.

– Historisk sett er akademia laget av menn, for menn. Selv om vi tror vi har kommet langt, tror jeg noe av dette henger igjen.

Ifølge May-Linda Magnussen, har arbeidet med prosjektet vist at det finnes mye uformell makt i systemet.

– Det er rykte og status som gjør at du har ganske mye å si for hvem som defineres som lovende og talentfull, og hvem som ikke gjør det, sier hun, og legger til:

– Kvinner vi har intervjuet har sagt at de merker at menn i maktposisjoner, oftere ser og snakker om yngre menn på en annen måte enn de gjør med unge kvinner.

Universitetet i Agder

Kvinner fylte 27,21 prosent av professorstillingene ved UiA i 2017.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Stor økning

Ifølge Magnussen er det for tidlig å trekke konklusjoner om resultatene i balansebrosjektet ved UiA, men hun sier forskningen tyder på at det har gitt en effekt.

Ifølge Knudsen var andelen kvinnelige professorer ved UiA nede i 19 prosent da prosjektet startet i 2015. Nå har tallet steget til til 29,1 prosent. Scheie er usikker på om deres mål på 35 prosent blir nådd innen tidsrammen.

– Men jeg håper vi bikker 30 prosent før sommeren, sier hun.