– Skal hun ha lov til å bestemme dette selv?

– Slik jeg tolker situasjonen og saken hennes, så er dette en reaksjon fra et menneske som har mistet alt håp, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere).

Får selv bestemme

Kvinnen har sultestreiket i over tre uker. Sykehuset mener retten til selvbestemmelse gjør at kvinnen selv må få velge om hun vil sultestreike. Amnesty har gitt sin støtte til dette synet.

Austenå i NOAS frykter dette kan være en feilvurdering på bakgrunn av kvinnens psykiske tilstand.

Den 31-årige asylsøkeren og familien skal ha vært klar til å reise tilbake til Gaza etter avslaget på asylsøknaden, men da hennes bror angivelig ble kidnappet og det ble skutt mot familiens hus i hjemlandet, skal hun ha blitt livredd og uttrykt at hun heller vil dø enn å reise tilbake.

– I situasjonen slik den er nå, så stiller jeg et spørsmålstegn ved at man skal legge et viljesuttrykk til grunn, når det viljesuttrykket er bygget på at det ikke finnes noe håp, sier Austenå.

– Det er et syn på virkeligheten som den individuelle selvfølgelig må ha rett til å ha, men det er ikke bygget på realitetene i saken, sier generalsekretæren, som understreker at hun ikke er psykolog eller psykiater.

– Ingen politisk aksjon

Hun mener sykehuset bør vurdere å endre beslutningen om å ikke tvangsmate kvinnen, selv om hun selv ikke ønsker å ta til seg næring.

Austenå sier situasjonen i Arendal er noe annet enn en politisk sultestreik mot asylreglene, slik etiopiere og iranere gjorde ved kirker i Oslo og Bergen i fjor.

Familien hadde i utgangspunktet innstilt seg på å returnere til Gaza etter å ha fått nei på asylsøknaden.

– Det skjer noe nytt som gjør at de oppfatter situasjonen i Gaza som så truende, at det blir dråpen som får begeret til å renne over for denne kvinnen. Dette er ikke en del av en kollektiv reaksjon, slik som vi har sett ved andre aksjoner, sier Austenå.

• SE OGSÅ: Ser mamma og kone sulte seg i hjel
• SE OGSÅ: Kalte inn til hastemøte om sultestreikende asylsøker

«Passiv tvang»

Etter at den palestinske familien skulle ha forlatt Norge i mars, noe som skal ha blitt utsatt fordi saksgangen dro ut, har de også hatt begrensede helserettigheter.

NOAS er kritisk.

– Det norske myndigheter utøver er det som kalles passiv tvang. Det vil si at når du har fått et endelig avslag og en utreisefrist og oversitter fristen, så fratas du en rekke rettigheter, blant annet helserettigheter. De settes også på et minimum i dagpengesats, som er langt under sosialt hjelpsom, sier Austenå.

– Dette gjør at mange utvikler både fysisk og psykisk sykdom, som de ikke har mulighet for å betale for behandling av, hevder generalsekretæren, som likevel mener den sultestreikende kvinnen har fått et bra helsetilbud etter at hun skulle vært ute.

Regionleder Bente L. Dalåker i HERO Norge, som driver asylmottaket i Arendal, mener også kvinnen og familien har blitt tatt godt vare på.

– Jeg vet at her har kommunen vært inne i bildet veldig tidlig, og mottaket har jobbet tett opp mot familien. Det tilbudet vi er kjent med har vært veldig bra både til den berørte og familien, sier Dalåker.

Nytt håp om å bli

Utlendingsnemnda skal vurdere en ny anke på utsendelsen av den palestinske familien, basert på nye opplysninger.

– Nå mener vi at det foreligger ny informasjon i denne saken som er relevant å vurdere på nytt, i forhold til deres behov for beskyttelse. Vi håper det er en situasjon som gjør at de har en mulighet til å bli. Men det viktige er at det tas en riktig avgjørelse, sier Austenå.

• SE OGSÅ: NOAS anker saken