– For oss er dette veldig frustrerende.
Det sier Svein Frustøl. Han er daglig leder i byggefirmaet Frustøl AS.
Svein Frustøl er frustrert over en ny ordning fra regjeringen som gjør at kommunene kan sette klimakrav til dem.
Foto: Anne Skifjeld / NRKI dag er det full aktivitet på Nodeland i Kristiansand. Men en ny forskrift fra regjeringen gjør at de er bekymret for aktiviteten fremover.
– Hvis vi skulle gjort denne anleggsplassen 100 prosent utslippsfri, så ville det kommet en ekstra regning til tomtekjøperen på rundt 150.000 kroner, sier han.
Forskriften gjør at kommunene kan forby arbeid med dieseldrevne anleggsmaskiner. Fram til nå har kommunene kun kunne stille klimakrav til de kommunale byggeprosjektene.
Nå utvides det til at det skal kunne gjelde også de private.
– Si at vi skulle at vi skulle hatt el-gravemaskiner, da måtte vi ha ladet de med dieselaggregat på natta. Det er ikke strøm tilgjengelig her for å lade, sier Frustøl.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
- Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
- Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Mener det er vanskelig på bygda
I dag går 99 prosent av anleggsmaskinene i Norge på diesel, ifølge bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
– Dette er det aller siste maskinentreprenørene trenger. Det har aldri vært så tøft som nå. Økte kostnader for privatfolk som skal bygge, sier MEF sin distriktssjef i Agder, Julie Rosenlind Falch.
Byggeplassen på Nodeland ligger utenfor sentrum. Det er derfor ikke like lett å få til el-maskiner her.
Foto: Anne Skifjeld / NRK– Men må ikke alle bidra for å få ned klimagassutslippene?
– Vi må ha et realistisk grønt skifte hvor det er nøye gjennomtenkt hvilke prosjekter som skal velges ut. Det er flott hvis du kan få til elektriske maskiner i bynære strøk hvor det er tilrettelagt for strøm og lading, mens ute på bygda, hvor det må gjøres en kjempestor operasjon for å kunne gjøre den type jobb, det må velges nøye ut.
Positive til krav
Mie Fuglseth er leder i Grønn Byggallianse. Det er en medlemsorganisasjon for virksomheter fra hele bygg-, anlegg- og eiendomssektoren.
Hun er positiv til den nye ordningen fra regjeringen.
- Vi ønsker at de som ser muligheter til å kutte utslipp skal få den mulighet. Vi vet at det er flere kommuner som har ønsket dette, sier hun.
Når man har teknologien til å kutte utslipp er det viktig at man går i gang, mener hun.
Fuglseth peker på at grønne løsninger kan koste mer i dag, og derfor må man få opp etterspørselen etter dette.
- Bransjen er opptatt av forutsigbarhet, vi må vite at det er behov for dette, sier hun.
De forutsetter at de som setter krav har en god dialog med de ulike bygg- og anleggsaktørene.
Vil skrote forskriften
Frustøl får støtte fra Gro Anita Mykjåland, stortingsrepresentant for Agder (Sp). Partiet som i utgangspunktet er for mer lokal styring, mener i dette tilfellet at det er en dårlig ide.
– Den ene kommunen skal kunne innføre utslippsfrie byggeplasser og så skal ikke nabokommunen gjøre det. Dette må vi ha en statlig styring på, sier Mykjåland.
Gro Anita Mykjåland vil kjempe mot at kommunene skal kunne stille klimakrav til byggeplasser.
Foto: Anne Skifjeld / NRKPartiet vil nå kjempe for at forskriften skal skrotes. De mener byggebransjen allerede gjør mye for å redusere utslippene sine.
– Jeg opplever når jeg er rundt og prater med både folk i anleggsbransjen og byggebransjen at de er opptatt av dette, sier hun.
– Men skal det ikke være et mål å ha utslippsfrie byggeplasser?
– Jeg tror vi må vite at vi har med oss teknologien. Den er ikke klar ennå.
Skal tilpasses lokale forhold
Bygg- og anleggssektoren er direkte og indirekte ansvarlig for 15 prosent av totale klimagassutslipp fra norsk økonomisk aktivitet, ifølge en rapport fra 2022.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er tydelig på at utslippene må ned.
– Sektoren trenger å omstille seg for å klare raskere utslippskutt. Flere kommuner har bedt om mulighet til å kunne stille lokale klimakrav, sier han.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener utslippene fra bygg- og anleggsbransjen må ned.
Foto: William Jobling / NRKHan mener tiden er riktig for å innføre dette som et frivillig verktøy for kommunene. Dette mener han gir fleksibilitet.
På den måten kan kommunene selv styre hvor stor andel av energibruken som skal være nullutslipp eller biogass.
– De som velger å ta i bruk ordningen, skal tilpasse klimakravene ut ifra lokale forhold og forutsetninger, understreker han.
