Gode måltider i veikanten

Olav Vandeskog på Grønsfjord staudegartneri elsker planter, enten han kan spise dem eller bare beundre skjønnheten deres. Langs jorder og grusveier ute på Spangereid er det frodig. Det er blomster overalt, og de fleste av dem kan spises.

– Norge er velsignet med ytterst få giftige planter. De fleste av dem vi ikke bør putte i munnen, smaker så vondt at vi spytter lenge før vi er forgiftet, sier Vandeskog, og legger til at de klassiske giftplantene er revebjelle og liljekonvall.

Luke en middag

De fleste hageeiere på Sørlandet har et anstrengt forhold til skvallerkålen. Vi forbanner geniet, som for noen hundre år siden importerte planten som mat. Like fort som vi luker, popper det opp nye blader.

– Det er egentlig en fin egenskap at ting kommer opp igjen, men når det gjelder skvallerkålen, kunne vi kanskje hatt en litt mer rimelig gjenvekst. Jeg har vanskelig for å si noe ufordelaktig om noen planter, så jeg kan si pene ting om skvallerkålen også. Den er veldig sunn, sier Olav Vandeskog med et smil.

Smaker godt gjør den også, og det er nesten ikke begrensninger for hvor den kan brukes. Det er mye smak i planten, så den bør ikke være hovedingrediensen i et måltid.

Hønas gourmetmat

Den lille vassarven er en av Norges vanligste planter, som med sine bitte små hvite blomster er nesten usynlig. For de fleste er den et ugress, for høner en delikatesse og hvis du putter den i salaten er den deilig og forfriskende.

– Vassarven er en av de klassiske plantene, som finnes overalt. Det er en saftlig plante og smaker ikke veldig utpreget på noen måte, og er derfor en deilig salatplante. Den står grønn nesten året rundt, så det er bare å luke og spise, sier gartneren.

Vakker spiselig gigant

Strandkålen er en plante mange bare har hørt om, men aldri sett. Den vokser på enkelte havstrender mellom Oslofjorden og Sola. Planten egner seg til spising tidlig om våren, mens bladene er ferske.

– Her på Spangereid er det store mengder av den fornemme strandkålen, som er dronningen blant de spiselige vekstene. Unge blader er en flott matopplevelse, sier Vandeskog, og legger til at i gamle dager dekket de ofte til planten, slik at bladene skulle holde seg lyse, litt som det gjøres med noe asparges.

Det er mange planter som nesten har gått i glemmeboka. Jordnøttblomsten er nydelige, og er en skjermblomst. Blomsten likner på skvallerkål og hundekjeks, mens bladene er nesten frynsete.

Ramsløken kom ut fra skyggen og ble moteløve

De siste årene har det vært en økende interesse for bruksplanter. Ramsløken er kommet til heder og verdighet igjen, og blitt en moteplante.

Brenneslen er rik på C-vitaminer, og finner veien til mange suppetallerkener. Men like fullt, hvert eneste år klager farmendeltakerne på at de er sultne, ikke får nok mat og går ned i vekt.

– Akkurat det er et mysterium, som er vanskelig å forstå. Det er veldig mange mennesker i vår tid som ikke vet hva de omgir seg med. Noen ganger tar jeg litt hardt i, og sier at vi kan nesten ikke sette foten ned, uten å sette den på noe som har vært brukt til noe, enten det er til mat, drikke, medisiner eller plantefarging, sier gartneren i Grønsfjorden.