I år er det 12 år siden Kripos og Telenor kom med et filter som ofte omtales som overgrepsfilteret.
Filteret gjør at nettbrukere som skal inn på sider med overgrepsmateriale av barn, i stedet havner på en nettside hvor Kripos forteller at de er i ferd med å besøke en ulovlig side.
Siden lanseringen steg antall daglige blokkeringer av nettbrukere jevnlig. I 2009 nådde man en topp. Da politiet stoppet opp mot 18.000 daglig.
Men så begynte tallene å synke. I dag skjer det mellom 2000 og 4000 blokkeringer daglig, sier politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen i seksjon for seksuallovbrudd i Kripos.
– For noen år siden tenkte mange på internett som en god kilde til å skaffe seg overgrepsmateriale. Det har nå snudd, tror vi. Der de tidligere kunne hente materiale, blir de nå rakst stanset, sier Ludvigsen.
– Flere vet hvordan man omgår sperren
Universitetslektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo sier han tror nedgangen fra 2009 til i dag skyldes at flere vet om metoden for å omgå politiets sperre.
– Det har nok ikke blitt enklere med årene, men oppskriften på hvordan man gjør det er bedre kjent.
Sperren politiet nå bruker mener Hannemyr fungerer på «et relativt banalt nivå». Han sier flere kunne vært stoppet.
– Ved å ta i bruk litt mer invaderende metoder, så kan man få et filter som fungerer bedre enn det man har i dag. Men det handler om hvor invaderende et slikt filter skal være og det er et politisk spørsmål, sier Hannemyr.
Nær en million blokkeringer hvert år
I tillegg til nedgangen siden 2009 har færre har søkt på overgrepsmateriale på det åpne internettet etter at den store overgrepssaken ble avdekket i Hordaland.
Hos Telenor har man sett en nedgang på 20 til 30 prosent den de siste dagene.
Likevel påpeker informasjonssjef Caroline Lunde at politiet har omtrent en million blokkeringer i året.
– Det er fortsatt snakk om flere tusen hver eneste dag som blir hindret i, bevisst eller ubevisst, å gå over grensen og besøke nettsider med overgrepsmaterialet.
Hun mener filteret fortsatt har stor betydning, selv om mange har funnet omveier.
– Selv om overgriperne finner andre måter å dele informasjon på, så gjør vi det fortsatt vanskelig for dem å dele informasjonen på det åpne nettet.