Fakturasvindel har blitt et spesielt stort problem på sommerstid, sier Thor Martin Bjerke, sikkerhetsrådgiver i Virke - hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge.
Thor Martin Bjerke i Hovedorganisasjonen Virke. (Arkivfoto)
Foto: NRK– Det skyldes ofte at det er redusert bemanning i virksomhetene på sommeren. Da behandles ting litt mer med harelabb enn vanlig og det er mange vikarer som kanskje ikke er opplært i hvordan de skal unngå bedragerier, sier Bjerke til NRK.no.
– Den første konsekvensen er at bedrifter betaler fakturaer som de ikke har grunn til å betale - de er ikke klar over at de er blitt svindlet en gang. En annen ting er at de som betaler kan få nye krav på seg, sier sikkerhetsrådgiveren.
– Blar opp til firma de aldri har hørt om
Virke får inn henvendelser fra bedrifter om falske krav fra noen tusen og opp til 100.000 kroner. Kravene kommer hovedsakelig fra utlandet.
– Dette er veldig vanlig for de fleste bedrifter. Vi mottar hver uke henvendelser fra bedrifter som føler seg lurt eller som lurer på om det virkelig er fakturaer eller kontrakter de har mottatt, sier Bjerke.
Han mener alle bedrifter må ha skikkelige rutiner rundt hvem som skal godkjenne både kontrakter og fakturaer, samt være klar over hvilke firma de handler med.
– Veldig mange får fakturaer fra firma de ikke har hørt om før. Likevel så betaler de. Man bør alltid ha gode rutiner for å sjekke at leverandøren man får kontraktstilbud eller faktura fra ligger inne som tidligere leverandør, sier Bjerke.
– Så bør man ikke underskrive på alt som kommer om oppdateringer av databaser og andre ting, for det er lett å bli lurt, legger han til.
Utspekulerte metoder
Svindlerne tar seg bryet med å få med bilder av Hennig-Olsens produkter på de falske kravene. (Illustrasjon/Arkivfoto)
Foto: Kari Løberg Skaar / NRKHennig-Olsen i Kristiansand får jevnlig falske fakturaer i posten. Ifølge marketingdirektør Chris Voss hos Is-produsenten har de falske fakturaene ofte bilder av Hennig-Olsen-produkter, mens beløpet som kreves er i Euro.
Eksport har selskapet svært lite av, så de utenlandske fakturaene med Euro-krav ses det ekstra nøye på.
– Fakturaen har gjerne et beløp på 1200-1300 Euro. Firmanavnet varierer, men det har gjerne med Trademark i navnet. Så krever de rett og slett godtgjørelse for registrering av varemerket. Det er fort gjort å signere på en sånn faktura og sende den til betaling, hvis man ikke følger med, forteller Voss.
Han har i 2012 opplevd 4 forsøk på fakturasvindel. Hennig-Olsen Is har ikke anmeldt noen av de falske fakturaene fra utlandet.
Voss tror det er svært vanskelig å spore opp svindlerne.
– De skyter nok med hagle og sender disse fakturaene til titalls tusen bedrifter. Så er det alltid noen som ikke har rutiner og sender inn penger, mener Voss, som understreker at Hennig-Olsen har gode rutiner for å unngå å bli lurt av svindlere.
Patentstyret advarer
Patentstyret advarer på sin forside mot falske fakturaer.
Foto: skjermdumpPatentstyret la i starten av sommeren ut en advarsel på sin hjemmeside mot falske varemerke- og patentfakturaer fra utlandet.
Advarselen går ut til både selskaper og privatpersoner.
– Dette er alvorlig for det skaper usikkerhet om varemerkerettigheter. Det kan få kunden til å tvile på betydningen av rettigheter hos oss, eller de kan tro at de betaler for en rettighet i utlandet. Da har vi sett at vi er nødt til å gi informasjon til norsk næringsliv og varemerkeinnehavere om dette, sier Bernt Boldvik, avdelingsdirektør i Patentstyret, til NRK.
Politiet vil ha kopier
Hennig-Olsen Is er bare en av mange sørlandsbedrifter som blir forsøkt lurt av ulike fakturaer fra utlandet knyttet til sine varemerker og patenter.
Leder av økonomiavsnittet ved Agder politidistrikt, John Repstad, har imidlertid ikke fått inn ferske anmeldelser på fakturasvindel fra bedrifter.
Selv om han ikke får høre om det, vet han at det skjer. Sommeren for to år siden gikk flere bedrifter i landsdelen i fella og betalte ut penger på falske fakturaer.
– Jeg tror nok en del firma bruker vikarer som kanskje ikke kjenner bedriftens rutiner godt nok. Så blir det på samme måte som med Nigeria-bedrageriene - vi får ikke anmeldelser. Noen synes det er flaut og unødvendig å la politiet styre med dette når de er blitt lurt trill rundt, sier Repstad.
Han råder bedrifter som blir utsatt for fakturasvindel eller forsøk på svindel til å ta kontakt.
– Jeg synes de skal ta kontakt med økonomavsnittet i politiet. Vi ønsker kopi av disse fakturaene, sier Repstad.
Vanskelig å straffe synderne
Utenlandske svindlere kan være vanskelig å få tak i, men norske fakturasvindlere - som politiet også ser eksempler på, kan være lettere å få på kroken.
– Hvis vi ser at dette er fra utenlandske selskaper, kanskje spesielt fra England, Spania eller østen, så er det kanskje vanskelig å gjøre noe med det. Men hvis det er norske selskaper så ønsker vi anmeldelser på det, sier Repstad.
