Hvorfor valgte Norge å gjeninnføre dødsstraff, henrette folk i 3 år, og så – slutte? Hvem var de dødsdømte?
Serien drives av flere unge voksne som i dag ønsker svar. Personer som gjennom familie, personlige eller faglige bånd er knyttet til de dødsdømte og til fortellingen om dødsstraff. For de unge er skam og tabu erstattet med nysgjerrighet.
Denne filmen varer i 18 minutter og er et «sammendrag» av serien som består av 8 episoder. Hver episode er 45–50 minutter lang. Du finner også en lenke til hele serien. I dette undervisningsopplegget er det forslag til refleksjonsspørsmål du kan stille til klassen etter visningen av filmen. Filmen ivaretar de fleste av delproblemstillingene som kommer opp i serien.
Forslag til mulige temaer til diskusjon:
- Er du mot dødsstraff på generelt grunnlag? Eller er det slik at noen fortjener det, andre ikke?
- Synes du at det burde være forskjell på dødsstraff i krig og i fredstid? Og i så fall, hvorfor?
- Hva synes du er mest problematisk med dødsstraff?
- Dødsstraff var et «folkekrav» i maidagene 1945, men med unntak av Quisling og et par andre er de fleste som henrettes unge fra arbeiderklassen i underordnede stillinger – de som var direkte involvert i avhør og tortur. Synes du man burde vært tøffere med byråkratene i naziregimet?
- Hvordan man fremstod i retten var ofte avgjørende under rettsoppgjøret. Den som angret på det han hadde gjort kunne få fengselsstraff, mens den som ikke viste følelser eller angret ble henrettet – selv om begge hadde gjort seg skyldig i like forbrytelser. Hva tenker du om det?
- Dødsstraff i krig ble fjernet så sent som i 1979. Dødsstraff ble grunnlovsstridig i både fred og krigstid i 2014. Tror du vi noen gang kommer til å få dødsstraff i Norge igjen – og i så fall, hvorfor?
- Hvis Norge innfører dødsstraff igjen, hvem mener du bør være de som faktisk utfører henrettelsen.
- Serien viser at ondskapen kommer fra mennesket. Men ved å prøve å menneskeliggjøre torturister, synes du at vi da samtidig fritar dem for ansvaret og gjør dem til ofre?
- Sinne og hevn som følelse ligger baturlig for oss. Hva tenker du om «folkekravet» om at noen måtte straffes/henrettes etter krigen?
- Demokratiet trues nå i flere land i Europa og ellers i verden. Mange føler på fattigdom, frustrasjon eller utenforskap. Er det forskjell på radikalisering under 2. Verdenskrig og radikalisering i dag?
Det finnes ikke «riktige» eller «feil» svar, men poenget er å stimulere elvene til refleksjon og ettertanke knyttet til relevante temaer. Læreren velger selv om elevene skal diskutere alle eller utvalgte spørsmål og om dere skal ta opp spørsmålene klassevis eller i små grupper.
2. Verdenskrig har fremdeles en særstilling i historien om nasjonen Norge, men for unge i dag har vel dagens kriger og konflikter (som f.eks. krigen i Ukraina og Palestina-konflikten) en langt større plass i bevisstheten. De fleste unge i dag vet kanskje ikke så mye om rettsoppgjøret etter krigen, men debatten og problemstillingene rundt dette er jo på mange måter både tidløs og stedsløs. dessuten kommer mange av dagens flerkulturelle elever fra steder der mange har vært direkte berørt av krig og konflikt. Dette åpner for ulike tilnærminger til temaet. Det kan også være en fordel at elevene forstår at dere skal snakke om et tema som kan være sårt for dem, slik at det ikke kommer brått på.
Lykke til!
Serien «De siste dødsdømte» består av 8 episoder og dere kan se hele serien i NRK TV eller på sidene til NRK Skole.
Serien er testet på fokusgrupper, og disse har blant annet reflektert over temaer som:
- Egne valg
- Familiehistorier
- Anders Behring Breivik
- Viggo Kristiansen