Musikk og teknologi
Musikkindustrien vokste fram som en følge av en rekke teknologiske nyvinninger som i utgangspunktet ikke hadde noe med musikk å gjøre. Gjennom populærmusikkens historie har teknologi og musikk gjensidig påvirket hverandre.
Forfatter Audun Molde formulerer det slik:
«Populærmusikk og teknologi er så tett sammenvevd at det er nødvendig å kjenne til teknologien og industriens utvikling for å kunne forstå populærmusikkens karakter (Blokhus/Molde (1996): WOW! Populærmusikkens historie).»
Fra fonograf til vinyl
I 1877 fant Thomas Alva Edison opp fonografen.
Fonografen gjorde det for første gang mulig å spille inn og spille av lyd. Lydsvingningene ble risset inn i en sylinder ved hjelp av en nål. Når sylinderen ble satt i bevegelse, kunne lyden reproduseres. Neste skritt i utviklingen, var grammofonen, oppfunnet av tyskættede Émile Berliner. Nå ble lydsvingningene risset inn i en keramisk, flat plate, i stedet for i en sylinder. Lyden ble avspilt via sveivegrammofonen. I mellomkrigstida fikk man elektriske grammofoner. De flate keramiske platene, 78-platene, populært kalt ”steinkaker” fordi de var så tunge, kom på markedet i 1894. De var vanlige helt fram til starten av 1950-tallet. Tidlige innspillinger av klassisk musikk og jazz er gjort på 78-plater.
I 1948 lanserte plateselskapet Colombia sin nye 12-tommers ”longplaying microgroove”-grammofonplate; LP-plata. Fordelene med den nye LP-plata var flere. Den hadde plass til hele 20 minutter musikk pr. side, i motsetning til 78-plata som bare kunne romme 3 minutter musikk. Og den var laget i vinyl, et nærmest uknuselig plastmateriale. Omtrent samtidig med LP-plata, lanserte plateselskapet RCA Victor en 7-tommers vinylplate med plass til en låt pr. side, kalt singleplate. Utover på 1950-tallet ble singleplata populær blant unge platekjøpere fordi den var forholdsvis billig, og fordi den var velegnet for avspilling i jukebokser.
Her kan du se hvordan en jukeboks virker:
Singleplata ble populærmusikkens format. LP-plata var i starten mest vanlig for klassisk musikk.
I 78-platas tid var markedet for innspilt musikk kontrollert av en håndfull store plateselskaper. En av grunnene til dette var at det var både krevende og kostbart å frakte de store, tunge 78-platene til radiostasjoner og utsalgssteder for musikk. Singleplater var det derimot mulig å sende i posten. Små plateselskaper kunne sende musikken sin direkte til radiostasjoner.
1950-tallets store stjerne, Elvis Presley, slo gjennom på det lille plateselskapet Sun Records. Vinylplatas inntog på platemarkedet førte til at de store plateselskapenes dominans ble mindre og at populærmusikk ble mer tilgjengelig for 1950-tallets nye forbrukergruppe, tenåringer. I 1954 lå platesaget i USA på omtrent samme omsetningsnivå som i 1921. I årene 1955–59 økte det til det dobbelte, takket være tenåringene. På 1960-tallet gjorde konseptalbumene til The Beatles og The Beach Boys LP-en til et like viktig format i populærmusikken som singleplata.
Musikk-kassetten
I 1958 ble vinylplater som kunne gjengi stereolyd tilgjengelig, men først på slutten av 1960-tallet ble det vanlig å ha stereoanlegg hjemme. Å eie et stereoanlegg var imidlertid ganske kostbart. I 1963 lanserte Phillips musikk-kassetten. For å spille av en musikk-kassett, trengte man ikke et dyrt stereoanlegg, men bare en langt rimeligere kassettspiller. Kassetten var så liten at den fikk plass i jakkelomma. I tillegg kunne kassetten brukes til å gjøre opptak av egen musikk, eller man kunne ta opp favorittlåten sin direkte fra radioen.
På tross av at lydkvaliteten var dårligere enn på LP-en, ble kassetten et populært format. I 1983 ble det omsatt flere kassetter enn LP-er i USA. Selv om LP-formatet fortsatt levde i beste velgående, ble kassetten et billigere og mer tilgjengelig alternativ for mange. Fram til 1990-tallet ble de fleste innspillinger gitt ut på både kassett og LP.
”Fremtiden er digital”
I 1982 lanserte Sony og Phillips den første Compact Disc-plata. Med CD-formatet gikk musikkbransjen over fra analog til digital teknologi. Overgangen fra LP og kassett til CD gikk svært raskt. Allerede i 1992 ble det solgt flere CD-er enn LP-er og kassetter i USA. Her kan du se hva man tenkte om den digitale framtida i Norge i 1995:
CD-platas dominans som avspillingsformat for musikk, skulle bli relativt kortvarig. Og det ble ikke DAT-kassetter eller minidiscer som utfordret CD-plata. Rundt år 2000 begynte mp3-filer lastet ned via internett å bli en reell konkurrent til salg av CD-er. Utbredelsen av mp3-formatet kom ikke som en konsekvens av en styrt utvikling fra musikkindustriens side. Folk flest eide nå en datamaskin og mens man før måtte dra til byen for å finne en CD-butikk, var mp3-formatet tilgjengelig fra kjøkkenbordet. Mp3-formatet skulle imidlertid skape mye hodebry for musikkindustrien.
Strømmetjenestenes tidsalder
Utfordringen for musikkindustrien var at mp3-formatet gjorde det mulig å dele musikk gratis via internett gjennom fildelingstjenester som Napster.
På starten av 2000-tallet forsøkte platebransjen å stoppe ulovlig fildeling ved å saksøke fildelingsaktørene. I 2001 ble Napster stengt. Likevel var ikke problemene med gratis deling av musikk over. Man kunne fortsatt finne lignende peer-to-peer-programmer på internett som gjorde ulovlig fildeling mulig. Apple lanserte den virtuelle platebutikken iTunes i år 2003. Her kunne man kjøpe både enkeltlåter og hele album og laste musikken inn på sin egen PC eller på en mp3-spiller. Mp3-spilleren, som Apples iPod, var starten av 2000-tallets teknologiske nyvinning innen avspilling av musikk. Svært mange lot seg friste til å laste ned gratis musikk, mens bare et fåtall valgte lovlige løsninger som iTunes. Dette førte til massiv inntektssvikt for plateselskapene.
I 2006 startet to svenske gründere arbeidet med å tilby et lovlig alternativ for distribusjon av musikk via internett. De inngikk lisensavtaler med flere store plateselskaper og bygde opp et virtuelt musikkbibliotek. I 2008 ble musikkbiblioteket lansert under navnet Spotify. De som registrerte seg som brukere av Spotify, fikk tilgang til all musikken i musikkbiblioteket, mens brukere av iTunes måtte kjøpe og laste ned enkeltlåter eller enkeltalbum. Brukerne kunne registrere seg gratis hos Spotify, men de ble raskt tilbudt ulike betalingsabonnement. De som ikke valgte et betalingsabonnement, måtte tåle ett visst innslag av reklame. I 2010 fikk Spotify konkurranse av norske Wimp, som senere ble til TIDAL.
Muligheter og utfordringer
Strømmetjenestene er enkle i bruk og gir tilgang til store mengder musikk. Dette har gjort problemene med ulovlig fildeling av musikk via internett mindre. 84,4 % av all musikk som ble solgt i Norge i juni 2016, ble solgt via strømmetjenester (tall fra IFPI) Likevel tjener fortsatt musikkindustrien mindre penger på salg av innspilt musikk enn de gjorde da folk kjøpte LP-er, kassetter og CD-er. Fra 2000 til 2011 ble platebransjens totale omsetning nær halvert. Det er flere grunner til omsetningsfallet. Da Spotify startet opp, konkurrerte de ikke med de fysiske platebutikkene, men med piratene som tilbød gratis musikk ulovlig på internett. Dette gjorde at de satte prisen lavt. I starten var musikken gratis, for at publikum skulle velge lovlig musikk på internett framfor piratnettstedene. Strømmetjenestene lykkes med å få tak i lytterne, men platebransjen taper likevel. Spesielt hardt rammet er små plateselskaper, og artister som ikke er internasjonale superstjerner. En artist som på 1990-tallet solgte 5000 fysiske CD-er, tjente rimelig bra. En artist som i dag har 5000 strømminger på en strømmetjeneste, tjener lite. Den lave prisen per strømmede musikkfil er en stor utfordring for musikkbransjen.
Den teknologiske utviklingen har gjort musikk mer tilgjengelig en noen gang. Samtidig har en del av lønnsomheten gått tapt på veien. Hvilke konsekvenser vil strømmetjenestens inntog få for musikkbransjen på sikt? Hva er framtidas avspillingsformater for musikk?
Noen har fortsatt LP-en som sitt favorittformat:
Her kan du prøve deg på noen etter at du har lest artikkelen.
Kilder:
- Kulturdepartementet, NOU 2013: Rapport fra Nordgård-utvalget
- Molde, Audun og Blokhus, Yngve (1996) Wow! Populærmusikkens historie, Universitetsforlaget
- Zeiner-Henriksen, Hans (2012): ”1980- og 1990-tallets pop og rock” i: Hovland, Erlend (red): Vestens musikkhistorie.
- http://www.ifpi.no/statistikk
- https://en.wikipedia.org/wiki/Spotify
- https://en.wikipedia.org/wiki/YouTube
- https://en.wikipedia.org/wiki/Napster
- https://en.wikipedia.org/wiki/ITunes
- https://en.wikipedia.org/wiki/Tidal_ (service)
- https://no.wikipedia.org/wiki/MP3
