Charles Darwins forskning har endret synet på menneskets plass i den artsrike naturen. Darwin fikk mye kritikk i sin egen samtid.
Foto: Colin Purrington / Wikimedia Commons
Den verdensberømte forskeren, Charles Darwin (1809 - 1882), er kjent som evolusjonsbiologiens far. Som ung var han interessert i natur og friluftsliv. Han trivdes ikke med studier i medisin og teologi.
Han takket ja til å være med som naturforsker på en fem år lang jordomseiling med skipet HMS Beagle i 1831. Dette endret livet hans. Det satte også et varig preg på all moderne vitenskapelig tenkning.
Darwin visste godt at han ville få kritikk for forskningen sin. Først 20 år etter jordomseilingen ga han ut
Forskeren Darwin møtte mye motstand og ble ofte gjort narr av, som i denne tegningen fra et satirisk blad i 1871.
Illustrasjon: Wikimedia CommonsDarwin fikk mye kritikk fra kirken for teorien om at alt liv på jorda er i slekt, og har utviklet seg over mange millioner av år ved naturlig utvalg. Her var ikke mennesket satt i en særstilling i naturen slik det var vanlig å gjøre.
Kjetil Lysne Voje fra Universitetet i Oslo er forsker og evolusjonsbiolog. Han er NRK Skoles fagkonsulent for læringsvideoen om evolusjonsteorien.
Foto: Unni Vik / UIO
I vår tid er hovedlinjene i Darwins bok akseptert innen vitenskapen, forklarer Kjetil Lysne Voje, fra institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. – Forskerne har lært mye mer om hvordan evolusjon foregår etter Darwins tid. Likevel er det forbløffende hvor mye Darwin forsto.
Kjøttfinnefiskene krabbet opp på land
Et av de store gjennombruddene i evolusjonshistorien er om kjøttfinnefisker som utviklet smarte finner. Dermed klarte de å krabbe opp på land. Disse spennende fiskene levde på grunne områder i grensen mellom hav og land. Dette var et veldig viktig steg i utviklingen av firbeinte virveldyr på land.
Kjøttfinnefisken krabbet etterhvert opp på land med smarte finner. Et gjennombrudd for liv på land i følge evolusjonslæren.
Illustrasjon: Silje M.Kristiansen / NRKFiskenes utvikling er spennende
Fiskene utviklet seg fra tidlige ryggstrengdyr for rundt 460 millioner år siden. Bruskfiskene ble blant annet til haier og skater. Beinfiskene delte seg opp i to grupper: kjøttfinnefisker og strålefinnefisker.
Slektslinjene til fiskene er spennende å forske på. Fiskene er en stor og viktig gruppe i evolusjonen.
Illustrasjon: Silje M.Kristiansen / NRKPrimatenes slektstre vekker fortsatt debatt
Primatfamilien har interessante slektshistorier. Menneskene har sin plass blant primatene viser evolusjonsteorien. Det var en stund uklart om det var sjimpansene eller gorillaene vi var nærmest i slekt med. At vi tilhører primatene har vært klart lenge.
Illustrasjon: Silje M.Kristiansen / NRKUtviklingen innen primatfamilien som vi selv tilhører, er interessant for oss mennesker. Når primatene utvikler seg nærmer vi oss sakte men sikkert vår egen tid.
For rundt 18 millioner år siden utvikler det seg en primatlinje som er utgangspunktet for det vi i dag kaller store menneskeaper og oss mennesker. Sjimpanseartene er våre nærmeste nålevende evolusjonære slektninger.
Evolusjonsteorien vekker fortsatt debatt utenfor det vitenskapelige miljøet.
For snaue 6 millioner år siden splitter slektslinjen seg. En linje til utviklingen av sjimpanser, en annen linje til utviklingen av mennesker. Menneskeslekten homo oppsto for rundt 3 millioner år siden.
Silje Marie Kristiansen, PhD institutt for biovitenskap UIO er kjent for gode illustrasjoner innen det biologiske feltet. Hun har illustrert flere læringsvideoer for NRK Skole.
Foto: Privat
Det rike mangfoldet av arter viser endringer over lang tid, som er arvbare. Evolusjonsteorien vekker fortsatt debatt utenfor det vitenskapelige miljøet lenge etter året 1859, da boka Artenes opprinnelse ble gitt ut.
Illustrasjon: Silje M.Kristiansen / NRKEvolusjonen står ikke stille selv om vi kan lese om den i historiebøkene! Alle arter er i stadig endring fordi miljøene vi alle lever i er i stadig endring, og fordi tilfeldige endringer i arvestoffet vårt skjer hele tiden.