Hopp til innhold

Lærere må bruke fritida for å lære seg å lære bort

Mange lærere frykter at det skal bli for stor avstand mellom dem og elevene. I feil retning.

André Aulie, elektrolærer ved Røyken videregående skole.

Elektrolærer André Auli vil lære mer, sånn at han kan lære bort mer.

Foto: Caroline Utti / NRK

Mange lærere opplever at elevene kan mer om kunstig intelligens (KI) enn dem selv. Det er kanskje ikke så overraskende at ungdommen raskere har kastet seg over den nye teknologien, men de opplever det som utfordrende.

– Politikerne har ikke satt av nok tid og penger til skikkelig videreutdanning innen ny teknologi. Der skjer det mye nå, og lærerstanden blir hengende etter, sier André Auli, som er elektrolærer ved Røyken videregående skole.

Han skal forme morgendagens unge voksne.

– Føles det noen ganger som at elevene ligger foran dere på noen områder?

– Ja, det er helt klart at de gjør det på noen områder. Helt klart.

André Aulie, elektrolærer ved Røyken videregående skole.

André Auli er bekymret for at lærerne skal henge etter.

Foto: Caroline Utti / NRK

Kunnskapsgap

Nito (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon) har gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant sine medlemmer, som er yrkesfaglærere.

– De mener de blir hengende etter, og at skolene mangler ressurser til å holde tritt med utviklingen. Det blir et kunnskapsgap som kan gå utover utviklingen av elevene, sier Bjarne Krogstad, kommunikasjonsrådgiver i Nito.

Han sier skolene må prioritere knallhardt, og at det er merkbart:

– Skolene må investere i lærerkompetansen, og oppdatert utstyr.

I undersøkelsen ble lærerne spurt om hvordan kompetanseutviklingen er håndtert på skolen, og hva slags tilbud de får om kurs eller andre former for opplæring. Her er noen av svarene deres:

NRK forklarer

Undersøkelse: Dette sier lærerne om kunstig intelligens og etterutdanning

Undersøkelse: Dette sier lærerne om kunstig intelligens og etterutdanning

«Jeg kaller det heller kompetanseavvikling. Jeg sitter med en følelse av at det er farlig å holde en yrkesfaglærer faglig kompetent, for da kan vedkommende søke jobb utenfor.»

Undersøkelse: Dette sier lærerne om kunstig intelligens og etterutdanning

«Lærerne prøver å lese seg opp selv. Vanskelig å holde seg oppdatert. Det er svært dårlig med kurs og annen opplæring. Vi forsøker å utveksle erfaring oss imellom. Har lært mest av å være med praksiselever ute på arbeidsplassen.»

Undersøkelse: Dette sier lærerne om kunstig intelligens og etterutdanning

«Ikke så verst. Det er gode kurstilbud man kan få støtte til. Det er ganske bra. Synes fylkeskommunen har strukket seg langt når det gjelder sånne ting. De gir oss muligheter til å være utplassert i næringslivet i ei uke.»

Undersøkelse: Dette sier lærerne om kunstig intelligens og etterutdanning

«Kompetansen faller ekstremt. Får spørsmål av kollegaer som jeg nesten ikke tør å si høyt. Det er så marginalt med kurs og opplæring. Litt mer en null, men ikke mye mer.»

Undersøkelse: Dette sier lærerne om kunstig intelligens og etterutdanning

«Vi kan dra på kurs når det gjelder teori, men den praktiske delen er like viktig. Det er forferdelig vanskelig å få dem til å forstå. Vi blir fort gammeldagse, og lite oppdaterte.»

Bruker fritida på jobb

André Auli savner muligheten til å ligge i forkant, og ha kontroll på nye teknologiske løsninger, som han kan videreformidle til elevene.

– Du må jo bruke en del av fritida di på å holde deg oppdatert.

I undersøkelsen til Nito svarer flere at de frykter det er for tilfeldig, at personlige kontakter i næringslivet kan være avgjørende. Den norske skolen blir dermed ikke enhetlig, og det kan bli store lokale variasjoner.

Aulie er veldig glad i jobben sin, og synes det er inspirerende å være så tett på nysgjerrig ungdom. Skolene vil, mener han – men sliter med å få det til.

– Det jeg vil, er å kunne veilede elevene til å bruke KI på en positiv måte, både praktisk og etisk sett. Det vil være et fint hjelpemiddel, så lenge man bruker det riktig. Det må investeres, men det er verdt å investere.

Les også Skoler sliter med KI – nå varsler regjeringen grep

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, Ap.

Bekymrede kommuner

I en stor NRK-undersøkelse svarer 80 prosent av kommunene at de ikke har innført en KI-løsning elvene kan bruke på skolen.

To av tre av de som har svart på undersøkelsen sier de er misfornøyd med hvordan statlige myndigheter har informert og rådgitt kommunene.

Nå vil regjeringen ta et større statlig ansvar for bruk av den nye teknologien.

– Vi ser trusselen det er mot elevenes læring, personvern og informasjonssikkerhet. Det gjør at vi må ta et større statlig ansvar knytta til hvordan skolene skal bruke KI i undervisningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– Det haster

Også Utdanningsforbundet deler bekymringen. Forbundsleder Geir Røsvoll mener mange norske lærere har vært tidlig ute med å sette seg inn i teknologien, men at forskjellene er store.

– For det første må alle lærere få grunnleggende kompetanse i hva KI er og hvordan det fungerer. Dette haster, sier Røsvoll.

Han mener myndighetene har ansvaret for å legge til rette både nasjonalt og lokalt.

– For det andre må det skolen få mulighet til å utvikle pedagogisk praksis og kunnskap om hvordan KI-teknologien best kan brukes i undervisning og når den ikke egner seg. Pedagogisk utviklingsarbeid krever tid.

En undersøkelse i Utdanningsnytt illustrerer spriket:

Seks av ti lærer svarer at de er usikre på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i jobben. Like mange sier de ikke har fått tilbud om noe opplæring fra arbeidsgiver heller.

Les også Kun noen elever får bruke KI i skolen – hvor de bor avgjør

Elever sitter i klasserommet og blir vist hvordan de kan bruke kunstig intelligens på skolen.