Dugnadsekspert Nils Kristian Øvereng har lenge vært kritisk til bruken av dugnadsbegrepet i forbindelse med Covid-19.
– Det har vært hult når statsministeren har snakket om dugnad og at alle skal delta. På en ordentlig dugnad sniker folk seg unna, forklarer Øvereng.
– Og med «folk» mener jeg ikke folk, men personer fra Bærum.
Jublet
Derfor jublet Øvereng da det kom rapporter om at man utsatte vaksineringen i Bærum fordi flere skulle dra på hytten.
– Endelig har vi oppnådd full dugnad i landet! Ordet kommer jo av «dugnadr», som betyr å duge som menneske eller å forsvinne som dugg for solen. Begge deler er nødvendig i en norsk dugnad.
Øvereng mener det er bra at folk fra Bærum slipper å yte sin skjerv.
– Dette er jo en gruppe som i mange år har slitt med å betale den skatten de skal. Mer fellesskap er det siste de trenger nå.
Sniker seg ikke unna
Bærumsmann Christoffer Andresen Jr. sier han ikke forsøker å snike seg unna, men at dugnad sjelden passer med hans behov.
– Jeg skulle gjerne bidratt, men det går utover det som er absolutt best for meg. Som regel sender jeg jo et par polakker til dugnad, noe som blir litt vanskelig nå. Men jeg har akkurat kommet tilbake fra Spania og selvsagt kjørt au pairen min til karantenehotell.
Statsminister Erna Solberg vil ikke kritisere bæringene for å droppe dugnaden.
– Nei, disse menneskene droppet jo dugnaden før pandemien også.
