Hopp til innhold

– Bøndene er for kravstore

I dag la bondeorganisasjonene frem sine krav til årets jordbruksoppgjør. De krever en lønnsøkning på 30.000 mer enn andre yrkesgrupper. Det mener Terje Halleland (Frp) gagner hverken bøndene eller forbrukerne. Han vil ha slutt på hele jordbruksoppgjøret.

Gardsbruk

Ifølge bondeorganisasjonene tjener de fleste bøndene i Norge mindre enn 300.000 per årsverk.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Jordbruksorganisasjonene presenterte i dag et krav overfor staten om å heve rammen for jordbruksoppgjøret med 2,2 milliarder kroner. Av dette er 1,5 milliarder økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Trenger mer inntekt for å produsere mer

Nils T. Bjørke

Leder i Norges bondelag Nils T. Bjørke.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix
Terje Halleland

Terje Halleland (Frp) er varaordfører i Rogaland.

Foto: Frp

De fleste bøndene i Norge tjener mindre enn 300.000 per årsverk ifølge Bondelaget, mens andre har en gjennomsnittslønn på 469.000 kroner. Bøndene vil at deres inntekter skal øke med over 30.000 kroner mer enn i befolkningen ellers.

– Det viktigste virkemidlet for å sikre norsk matproduksjon over hele landet, er inntekt. Skal vi kunne øke matproduksjonen i Norge, trenger vi et taktskifte i landbrukspolitikken, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag.

– Forbrukeren får regningen

Det mener Terje Halleland (Frp) fra Vindafjord, som er fylkesvaraordfører i landbruksfylket Rogaland, er helt feil. Han mener i tillegg lønnsøkningen bøndene krever kun vil gå utover forbrukerne.

– Jeg mener at hele systemet som man har lagt opp til her er feil, og at den prisstigningen som bøndene nå ønsker på sine landbruksvarer blir sendt over til forbrukeren. Det mener vi er feil, sier han.

Fremskrittspartiet ønsker at jordbruksoppgjøret, at hele systemet med årlige forhandlinger for bonden, skal bort.

– Vi mener at jo mer penger samfunnet stikker inn i norsk landbruk jo lengre tid tar det før vi får en nødvendig oppstilling av landbruket, sier Halleland.

Jordbruksoppgjøret 2011:

Tror oppgjøret vil bli avskaffet

Halleland har forståelse for at mange bønder er i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Det har jeg forståelse for, men det er ikke mangel av penger som er problemet. Det er systemet som gjør at bonden ikke får betalt for det han gjør. Alle andre yrker i samfunnet får betalt for det en produserer. avhengig av hvor effektiv en klarer å være. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal ha det samme systemet i landbruket, sier han.

– Det bør bli slutt på det årlige oppgjøret. Det hadde landbruket tjent på. Jeg er rimelig overbevist om at det er kun et tidsspørsmål før det skjer, sier Halleland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Overlevering jordbruksoppgjør

Småbrukarlagets Merete Furuberget og Bondelagets Nils T. Bjørke overleverte kravet til ekspedisjonssjef Leif Forsell.

Foto: Marthe Haugdal / Norges bondelag

Krever en høyere inntekt

Den nylig vedtatte landbruks- og matmeldingen slår fast at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten i Norge. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener inntekten må øke for at dette skal være mulig.

I kravet til landbruksmeldingen som ble lagt frem i dag skrev de at inntektsmulighetene ffor bønden må øke med om lag 33.000 kroner per årsverk mer enn for andre grupper i samfunnet, for å kunne tette noe av inntektsgapet. De etterlyser også prioritering av distriktsjordbruket, storfekjøtt- og kornproduksjon.

Frykter klimautfordringer

– Vi ser en faretruende utvikling i norsk landbruk. Arealet som er i jordbruksproduksjon blir redusert og avlingene går ned. Næringa sliter med rekruttering av ungdom. Et godt jordbruksoppgjør i år er avgjørende for å snu denne utviklingen, sier Nils T. Bjørke.

– I tillegg kommer krevende klimautfordringer som var veldig synlige i fjorårets vekstsesong. Avlingene ble mange steder svært lave, legger han til.

Staten vil senere presentere sitt tilbud, og etter planen skal jordbruksforhandlingene være sluttført innen 16. mai.

Rapporten fra jordbrukets forhandlingsutvalg

- Det er moderate krav, så her er det bare å underskrive, sa bondelagsleder Nils T. Bjørke. Vel. Det er en rapport på 100 sider, og hver side koster nok litt, sa statens forhandlingsleder. Han ville helst vente med å signere ut kravene før han hadde kuttet kraftig.

Foto: Johan B. Sættem