Hopp til innhold

Reagerer på Nakstad-uttalelser: – Arrogant

Spesialist støtter kritikken mot massetesting av elever. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad mener de overser en viktig detalj.

Espen Nakstad, Øyvind Kommedal

UENIGE: Øystein Kommedal (t.h.) mener massetesting av elever er dårlig bruk av tid og ressurser. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad mener det er en god måte å teste personer som ellers ikke ville blitt testet.

Foto: Scanpix/Helse Vest

– Det er faglig uforståelig at man skal bruke tid og ressurser på dette, sier Øyvind Kommedal, spesialist i medisinsk mikrobiologi og ansvarlig for koronatesting ved Haukeland universitetssjukehus.

I forrige uke skrev NRK at leger er kritiske til massetesting av elever. De pekte på at hurtigtestene har lav evne til å fange opp positive tilfeller og derfor vil føre til falsk trygghet.

Kommedal deler denne skepsisen.

– Testen er enkelt og greit for dårlig, det er for mange smittede som ikke blir oppdaget, sier han og understreker at han uttaler seg som fagperson og ikke som representant for sykehuset.

– Arrogant svar

Kommuneoverlegen i Sunnfjord er blant dem som er kritiske. Han kalte ordningen med massetesting for «symbolpolitikk».

Nakstad svarte at han anbefalte kommuneoverlegen «å lese den informasjonen de hadde sendt ut til kommunene».

– Jeg synes svaret fra Nakstad er arrogant, sier Kommedal og utdyper:

– Det er kompetente og erfarne fagfolk som er kritiske. Dette handler ikke om at de ikke har lest informasjonen, det handler rett og slett om at flere på faglig grunnlag er uenige i at massetesting har noe for seg.

Pressekonferanse om koronasituasjonen

– Noen er også bekymret for falske positive tester, men basert på pilotstudier i Oslo og Bergen, samt utenlandske erfaringer, kan vi forvente bare fire falske positive tester pr. 10.000 friske personer som tester, sier Nakstad.

Foto: Berit Roald / NTB

Nakstad er forelagt uttalelsene fra Kommedal.

– Vi er kjent med at enkelte fagfolk er skeptiske fordi hurtigtestene har noe lavere sensitivitet enn PCR-tester, men de overser at dette er tester som skal brukes på elever som ellers ikke ville blitt testet, svarer Nakstad.

– Irrelevant

Kommedal reagerer også på en annen uttalelse i saken, der Nakstad sier at hurtigtestene har en sensitivitet på hele 88 prosent sammenlignet med en PCR-test, når man tester personer med symptomer av mindre enn seks dagers varighet.

– Dette er irrelevant, for hvis man har symptomer skal man ikke være på skolen, sier han.

Nakstad mener derimot at det er viktig å være klar over hvor sensitive hurtigtestene er hos personer som er smitteførende, både med og uten symptomer.

– Det er dessverre ikke slik at alle smitteførende ungdommer holder seg hjemme fra skolen når de har svært milde symptomer, selv om de fleste gjør det, sier han.

Øyvind Kommedal

– Jo høyere smittetrykket er, jo mer problematisk er det at sensitiviteten er dårlig. For da vil flere som er smittet ikke bli oppdaget, sier Kommedal.

Foto: NRK

Kommedal viser til tall fra Folkehelseinstituttet, hvor det står at en sammenlignbar hurtigtest med dem som brukes i Norge har en sensitivitet på 35,8 prosent for personer uten symptomer når prøven tas ytterst i nesen, slik det nå er tenkt i skolene.

Nakstad mener at hurtigtestene er godt egnet til å fange opp de mest smittsomme, og viser til en norsk studie validert av FHI, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Der fant man at sensitiviteten var 83,8 prosent hos personer som med stor sikkerhet er smitteførende.

– Absurd å hevde

Regjeringen endret nylig på reglene slik at finansiering av massetesting kan skje gjennom folketrygden. Det er satt av opptil 836 millioner kroner til dette.

I Vestland fylkeskommune har de den siste tiden kjørt et pilotprosjekt med massetesting på videregående skoler. Her har elever og ansatte testet seg selv mer enn 30.000 ganger, og de har påvist fem positive tilfeller.

– Det er absurd å hevde at dette er nyttig og god ressursbruk. Tenk på hva det krever av tid og krefter i skolene. Det er ikke slik at sunn fornuft ikke gjelder bare fordi det er snakk om korona, sier Kommedal.

Massetesting ved Nordahl Grieg vgs i Bergen

NY HVERDAG: Marta Waraas (17) på Nordahl Grieg videregående skole i Bergen. Her tester elevene seg selv to ganger i uken.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Nakstad mener at Norge er blant landene som har kommet best ut av pandemien økonomisk, mye fordi man har brukt ressurser på blant annet testing og smittesporing. Det har igjen ført til mindre inngripende tiltak sammenlignet med andre land.

– Testing er fortsatt viktig for å hindre smittespredning, ha kontroll på importsmitten, og kunne gjennomføre gjenåpningen av samfunnet på en trygg måte, sier han.

Nakstad uttaler at «massetesting i skoler utgjør en svært liten andel av det nasjonale testapparatet».

– Det er ikke slik at vi vil anbefale alle skoler i Norge å drive massetesting. Tvert imot vil det være ganske få skoler der det er aktuelt å drive målrettet regelmessig testing, gitt at smittetallene fortsetter å synke.

Massetesting ved Nordahl Grieg vgs i Bergen

RASKT: Elevene får svar på testen i løpet av 15–20 minutter. Ved et positivt smittetilfelle må alle nærkontakter i karantene, slik som før.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Kan ha stoppet smitteutbrudd

Til nå har 24 videregående skoler i Vestland deltatt på pilotprosjektet, og nå rulles det ut blant alle de 45 offentlige videregående skolene i fylket.

Det er frivillig å delta, men til nå har over 90 prosent av elever og lærere sagt ja til å teste seg to ganger i uka. De tester seg selv etter å ha fått opplæring av helsepersonell.

Bjørn Lyngedal er fylkesdirektør for opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune, og sier at både elever og ansatte er positive til prosjektet som skal vare ut mai.

Bjørn Lyngedal

PROSJEKT: Lyngedal understreker at målet med pilotprosjektet først og fremst er at elevene skal være beredt til å kunne bruke massetesting ved høyt smittetrykk i fremtiden.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

– Jeg er overbevist om at effekten er god. Det fører også til en større trygghet på skolene. I de fem tilfellene vi har påvist smitte har ikke personene hatt symptomer, og alle disse tilfellene kunne potensielt ha ført til større smitteutbrudd på skolene, sier han.

– I hvor stor skala vil vi få se massetesting på skoler fremover?

– I første omgang vil vi anbefale bruk av hurtigtester blant eldre elever og studenter i områder med vedvarende høyt smittepress, sier Nakstad.

Han legger til at de også vil anbefale regelmessig testing der det er noe lavere smittepress med bruk av samleprøver til PCR, altså en felles analyse fra alle elevene i samme klasse.