Skeptisk til massetesting av elever – mener det kan gi falsk trygghet

Leger er kritiske til massetesting på skoler. – Det vil gi stor gevinst, kontrer assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Massetesting ved Nordahl Grieg vgs i Bergen

TESTING: Marta Waraas (17) på Nordahl Grieg videregående skole i Bergen tar hurtigtest.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Dette skaper falsk trygghet på en uheldig måte. Jeg vil gå så langt som å kalle det symbolpolitikk, fordi man skal forsikre elever og lærere om at det er trygt å være på skolen. Det er ikke noe jeg vil eller kan stå inne for, sier Øystein Furnes, kommuneoverlege i Sunnfjord.

Torsdag ble det klart at det nasjonale systemet for massetesting på skoler og barnehager nå skal rulles ut i områder med høy smitte.

Furnes peker på flere ting som gjør at han er skeptisk til ordningen.

– Det er feil bruk av ressursene til både elever og lærere på skolen. Vi har liten tillit til testen som er negativ, og når man ikke kan stole på testene faller mye av poenget bort, sier kommuneoverlegen.

Han tror negativ hurtigtest for mange vil være synonymt med å være frisk.

– Og da vil man igjen ta mindre hensyn til smittevern, mener Furnes.

Massetesting ved Nordahl Grieg vgs i Bergen

HURTIGTEST: Elever og lærere får resultatet av koronatesten etter 15 minutter.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Lavere følsomhet

En annen som er skeptisk til massetesting av elever, er smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe.

– Det er en fare for at en kan være positiv selv om en tester negativt. Dette er tester som har en lavere følsomhet enn de vi vanligvis bruker (PCR-tester, journ.anm.), sier han.

Lars Kåre Kleppe, SUS

FALSK TRYGGHET? Lars Kåre Kleppe er smittevernoverlege ved Stavanger universitetssjukehus, og frykter hurtigtestene skal gi en falsk trygghet.

Foto: NRK

Han sier at testene kun er 50–60 prosent sikre på smittede som ikke har symptomer, og mener at hurtigtesten derfor kan gi en falsk trygghet på skolene.

– Det betyr at det er veldig viktig at elevene fortsetter å gjøre det de har gjort hele tiden; Holde god avstand og ha gode smittevernrutiner. En massetesting vil i beste fall bare være en tilleggseffekt, sier han.

Nakstad: – Stor gevinst

Espen Nakstad er assisterende direktør i Helsedirektoratet, og sier at massetesting kan spre falsk trygghet hvis man tror at man kan droppe smittevernregler fordi man har testet seg.

– Det er viktig å huske at en test bare er et øyeblikksbilde, det forteller bare om du er smitteførende den dagen du testes. Du kan likevel være smittet ganske nylig eller bli smittet på et senere tidspunkt, forklarer han.

Nakstad er likevel tydelig på at massetesting på skoler har god effekt.

– Dersom man utfører regelmessig testing av elever der smittepresset i befolkningen er høyt, vil massetesting gi stor gevinst ved at vi kan stoppe smitten før den sprer seg videre, sier han og legger til:

– Der smittepresset er lavere vil man kunne teste hele klasser med en og samme PCR-analyse, såkalt «pooling» av prøvepinner fra fremre neseparti. Dette jobber vi med å få på plass fordi det effektivt kan fange opp smitte i skoler der det er et lavere smittepress.

Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad svarer på de ti mest stilte spørsmålene om korona og påske.

GOD VIRKNING: – Når man tester personer med symptomer av mindre enn seks dagers varighet, er sensitiviteten hele 88 prosent sammenlignet med en PCR-test, sier Nakstad om hurtigtestene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Faren er liten

Nakstad forklarer at hurtigtestene ikke er like følsomme som PCR-analyser i laboratoriene, men at de vil fange opp mer enn 80 prosent av smitteførende personer.

– Ved bruk av hurtigtester på personer som ellers ikke ville blitt testet, som det er snakk om her, vil man altså fange opp svært mange ukjente smitteførende personer før de rekker å smitte andre – og man må ikke vente et døgn på svar, man får det etter 20 minutter, sier han.

Han mener også at faren for falske positive prøver er svært liten.

– Basert på prosjekter i Oslo og Bergen, samt utenlandske erfaringer, regner FHI med at hurtigtestene har en spesifisitet på over 99,96 prosent. Det vil si at man kan forvente under fire falske positive tester per 10.000 friske personer som testes, sier Nakstad.

– Kommuneoverlegen i Sunnfjord kaller det symbolpolitikk – hva tenker dere om dette?

– Jeg vil anbefale kommuneoverlegen i Sunnfjord og alle andre kommuneleger å lese den informasjonen vi sendte til kommunene i går (torsdag) om bruken av hurtigtester blant elever i områder med høyt smittepress. Da vil man se at dette ikke er symbolpolitikk, men et viktig supplement til TISK-arbeidet som vil hjelpe oss med å få kontroll på smittespredningen i barne- og ungdomsgruppene, sier Nakstad.

Hanne Andersen

POSITIV: Elevorganisasjonsleder Hanne Andersen tror de fleste elevene er positive til massetesting.

Foto: PRIVAT

Elevene er positive

Tidligere i april gikk Vestland fylkeskommune, som første i landet, i gang med massetesting av flere tusen elever og ansatte.

I Rogaland vurderer de nå å bli med i pilotprosjektet med massetesting – og rundt halvparten av de videregående skolene i fylket har allerede meldt sin interesse.

Hanne Andersen er leder i Elevorganisasjonen i Rogaland og sier at mange elever er positive til massetesting.

– Jeg tenker det er en god måte for å spore smitten tidlig og at det kan gi en tryggere hverdag for elevene. Mange er bekymret og etterspør flere tiltak fra skolenes side, sier hun.

Elevene velger selv om de vil delta, men alle blir oppfordret til å ta de to ukentlige testene.

– Det er viktig at testingen er frivillig og at ingen føler seg tvunget til å delta. Dette må ikke medføre mer stress for oss elever, sier Andersen.

Janne Dahle-Melhus

GLAD: Fylkeslege i Rogaland, Janne Dahle-Melhus, ser lyst på pilotprosjektet.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

En annen som er positiv til prosjektet, er fylkeslege i Rogaland Janne Dahle-Melhus.

– Prosjektet handler i første omgang om opplæring, at elever og ansatte skal vite mer om hvordan dette fungerer. Da vil vi få erfaring og kan enklere rulle det ut i stor skala ved behov. Det er først og fremst et virkemiddel for å holde skolene åpne om det igjen kommer en stor oppblomstring av smitte, sier hun.

– Noe helt annet enn i Oslo

Kommuneoverlege Furnes mener at testen avhenger av hvor hyppig forekommende sykdommen er i befolkningen. Ved liten forekomst vil den ha liten verdi.

Øystein Furnes er kommuneoverlege i Sunnfjord.

SKEPTISK: Kommuneoverlege i Sunnfjord, Øystein Furnes, er kritisk til massetesting.

Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK

Han viser til at man i Sunnfjord burde hatt 220 smittede for at testene skal være effektive. Det er flere enn kommunen har hatt gjennom hele pandemien.

– Det er en helt annen situasjon å sitte her sammenliknet med Oslo, hvor man har hatt høye smittetall lenge og er desperate etter å finne løsninger. Der vil nok dette fungere bedre, men jeg er likevel kritisk, sier han.

– Hva bør man heller gjøre?

– Det vi har gjort i 14 måneder. Vi har hatt åpne skoler gjennom hele pandemien, og har klart det godt på stort sett gult nivå hele veien. Det har fungert godt, sier han.

Massetestingen skal nå rulles ut i hele Vestland fylke.

– Dette er helt feil bruk av ressurser. Jeg har tatt opp saken med Statsforvalter, og vil anbefale at det blir gjort en ny vurdering. Grunnlaget er svakt, og jeg mener det er lite fornuftig, avslutter Furnes.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 13.05.2021
2 730
Smittede siste 7 dager
112
Innlagte
774
Døde
1 544 365
Vaksinerte