Rederi og etterlatte fikk som regel ingen informasjon om hva som hadde skjedd når en båt forsvant sporløst på havet. Men det finnes ett unntak.
– Veldig mange av skipene som forsvant sporløst på havet ble uforklarlig borte, men fra Colibri kom det et spor, forteller Anne Tove Austbø, konservator ved Stavanger Maritime Museum.
De fleste skip forliste sporløst, forteller konservator Anne Tove Austbø ved Stavanger Maritime Museum.
Foto: Thomas Ystrøm / NRK«Ingen redning. Gud hjelpe oss.»
Dampskipet DS «Colibri» kastet loss fra Stavanger den 24. mai 1902. Det var lastet med salt og tomme tønner og var på vei fra til sildefiske på Island for å tjene gode penger.
Dampskipet tilhørte Stavanger-rederiet «Ths. S. Falck» og ble sjøsatt i 1888. Ferden fra Stavanger til Island var en tur skipet hadde gjort mange ganger, men denne gangen: bare fire dag etter avgang gikk skipet ned. Tretten mann var om bord. Yngstemann bare 17 år.
«Vår skjebne er endt. Hele styroverbygning er innknust av et brott. Ingen redning. Damp Colibri. Gud hjelpe oss. Hils alle. Vi har bedt til Gud. Henrik Worsoe.»
Brevet i flaskeposten er datert 28/5.1902, fire dager etter DS «Colibri» dro fra Stavanger.
Foto: Stavanger Maritime MuseumFlaskeposten ga svar
Sjøfartshistorikerne antar at flaskeposten ble skrevet og kastet over bord et sted mellom Island og Færøyene. Ti måneder senere nådde den land.
– De visste ingen ting og hadde ikke fått beskjed om noe, men så kom denne flaskeposten som hadde drevet i land i Senja og kunne gi en forklaring på når, hvor og hvordan. Det er en dramatisk historie. Skipsforlis er ikke uvanlig, men det at man får beskjed, visshet og en forklaring, det er uvanlig, sier Austbø.
– Vi kan lese håndskriften til en mann som sitter i den ytterste nød og skriver og forteller at det er ingen redning, at de har bedt. Han vet at han skal dø og at alle skal dø. Det er dramatisk, legger hun til.
Flaskeposten fortalte historien om hva som skjedde da DS «Colibri» gikk ned.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKUtstilling om forlisene langs Jærkysten
Forlis og redningshistorie er temaet for utstillingene «Vaar sjæbne er ent ...» på Eigerøy, Kvassheim, Obrestad, Feistein, Kvitsøy, Tungenes og Utsira fyr i 2014.
Totalt har 566 skip forlist langs Rogalandskysten. Utstillingen vil sette søkelyset på noen av disse, fra «Den Norske Løve» som forliste utenfor Eigerøy i 1666 til skuta «Kristine» som gikk ned utenfor Feistein med ungdommer på vei til England i 1941.
– Det er drama. Det er selvfølgelig en overraskende situasjon. Det er livstruende. Det gjelder å handle raskt, berge menneskeliv og unngå at noen omkommer, sier Austbø.
– Det er mange fortellinger om forlis og det er mange familier som har opplevd en slik tragisk situasjon. Det har også påvirket oss på en måte vi kanskje ikke tenker på. Det har faktisk delvis vært næringsutvikling, med vrakauksjoner langs Jæren, legger hun til.
