Skal forske på minneordene

De sterke og velvalgte ordene som ble lagt ned utenfor Stavanger domkirke knyttet til roser, blomster og bamser for å minnes de omkomne etter Utøya samles inn og tas vare på for ettertiden.

Materialet skal oppbevares på et åpent sted slik at alle som ønsker skal få mulighet til å se på det, og forske på det.

Minnestudier

Marie Smith-Solbakken, leder for institutt for kultur- og språkvitenskap på Universitetet i Stavanger er med i forskningsprogrammet om minnestudier.
Hun er en av pådriverne for at minneordene ikke blir lagt vekk og forbeholdt noen få, men forblir et felles materiale.

– Det handler om vår historie, vår identitet og våre grunnverdier. Her har det norske folk og de sørgende vist med sine ord, bamser og gjenstander hvordan de har reagert på disse terrorhandlingene. De har vist sin ektefølte og dypfølte sorg, sier hun.

Hun mener også det er viktig at materialet blir forsket på.

– Sorg og smerte kan aldri arkiveres, men minner kan bevares og ettertiden må kunne gå tilbake å se hva som skjedde. Forskere må kunne gå inn i materialet og danne seg inntrykk av hvilke fortellinger som ble skapt og hvilke oppfatninger som ble etablert i det norske folket.

– En nasjonalarv

I begrunnelsen for bevaringen legger Smith-Solbakken vekt på at minneordene er en del av Norges nasjonalarv.

– En nasjonalarv er ikke bare det vi er stolte av, men det vi er stolte av er de norske grunnverdiene som veldig klart har kommet til uttrykk her. Det som går på solidaritet, vern om demokratiet, inkludering og åpenhet, sier hun.

Problemstillingen i universitetets minnestudier er å se på hvordan nasjonale traumer påvirker den kollektive bevisstheten.

– Vi har jo ikke opplevd noe lignende siden andre verdenskrig. Det er viktig å se hvordan det har etablert seg en bevissthet og et tankesett, forklarer Smith-Solbakken.

Hvordan forsker man på minneord?

– Det er mange budskap i det. En ser på tekstene, det visuelle uttrykket, og sammenhengen det står i. En ser også på medias oppførsel i saken, svarer Smith-Solbakken.

Masteroppgave i minneord

Rigmor Bjørnevik har nettopp levert en masteroppgave om minneord. Hun har undersøkt alle minneordene i Stavanger Aftenblad fra de startet å la pårørende skrive minneord i 2002, til 2010.

– Minneord er en del av kulturen, en måte å minnes sine kjære på. Det er en måte å uttrykke sorg på, og en måte å vise omsorg for den som er død. En måte å ta vare på minnet om dem, sier hun

Bjørnevik understreker at det er stor forskjell på minneord og nekrolog. Nekrologen skrives av en anonym journalist, mens minneordene skrives av familiemedlemmer, arbeidsgiver eller andre pårørende.

– Et hovedmønster i alle minneordene er verdien omsorg. Gjennom følelser kommer verdigrunnlaget vårt frem, sier hun.