Silje hadde feil diagnose i fire år

– Det er jo det verste som kan skje. Du er midt i puberteten, og så får du en diagnose på toppen av det. Alle vil jo være det som kalles normal. Alle vil være A4, sier Silje Tveit.

Hun var 15 år gammel da hun fikk aspergerdiagnosen. For henne føltes det helt feil. Hun gikk til samtaler hos fastlegen de neste årene og ble til slutt henvist til psykologspesialist Børge Holden på Habiliteringstjenesten for voksne, ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

I januar i år fikk hun beskjed om at hun ikke hadde asperger likevel.

– Jeg visste det jo selv, men det var en lettelse å få det bekreftet av noen som kan det, sier hun.

– De fleste har ikke asperger

Det var Børge Holden som revurderte Silje. Han er sjefpsykolog ved Sykehuset Innlandet, og jobber som psykologspesialist ved SUS. Han har også skrevet flere bøker, blant annet om autismespekterdiagnoser.

Hver uke revurderer han mellom fem og ti pasienter som har fått aspergerdiagnosen. De fleste har ikke asperger, mener han.

– Skal jeg anslå, snakker vi nok om at det i tre av fire tilfeller ikke er asperger. Det kan bety at diagnosen har sittet litt løst eller at mistanken om asperger gjerne lanseres litt ofte og litt lett, sier Holden.

Psykologspesialisten mener overdiagnostiseringen sykeliggjør samfunnet.

– Det er et veldig alvorlig stempel. Asperger er en type autisme. Det er en temmelig gjennomgripende tilstand som gir et inntrykk av at personen har en større forstyrrelse enn personen har, så det er jo en sykeliggjøring, sier han.

Kjenner seg ikke igjen

Autismeutvalget har det siste året jobbet med en nasjonal utredning om asperger og gått gjennom over 500 medisinske journaler fra 2008 til 2014. Gjennomgangen viser at kvaliteten på utredninger og diagnostikk er god i Norge.

Spesialist i klinisk pedagogikk ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Haugesund, Solveig Hausken Kirkhus, kjenner seg ikke igjen i det bildet Holden tegner.

– Vi har ikke et inntrykk av at det er en overdiagnostisering i barne- og ungdomspsykiatrien, men vi er veldig opptatt av å kvalitetssikre utredningene våre. Vi jobber tett i team der flere fagpersoner skal være inne. Vi skal se barna på ulike arenaer og vi skal innhente informasjon om utvikling og adferd helt fra starten av, sier hun.

Dårligere kunnskap før

Holden mener kompetansen på diagnostisering av asperger har vært for dårlig, men at kunnskapen begynner å bli bedre.

– Mange av de vi får inn i dag som er i 20-årene har gjerne fått diagnosen for 15–20 år siden. Da var kunnskapen mindre og diagnosen satt gjerne litt løsere. Så for oss blir det spennende om det kommer like mange om 10 til 15 år, sier han.

Det er åtte måneder siden Silje fikk fjernet aspergerdiagnosen. Det var svært viktig for henne.

– Jeg har fullført skole, fått meg en utdanning og en jobb. Jeg har klart meg og kan stå på mine egne to bein. Det viser at selv om du får en diagnose, så kan du fortsatt få til det du vil, sier hun.