Flere strømtopper gjorde inntektshopp: – Ekstremt provoserende

– Jeg tror folk med dårlig råd blir rasende når de ser at det er en liten gruppe som tjener for mye penger. Det er ekstremt provoserende for folk som må velge om de skal spise eller ha varmen på, sier Mímir Kristjánsson (Rødt).

Han peker på at de fleste strømtoppene jobber i kommunale, fylkeskommunale eller statlige selskaper.

– At folk skal tjene flere ganger mer enn statsministeren når de jobber for det offentlige Norge, det synes jeg ikke noe om.

Skattelistene for fjoråret ble offentliggjort onsdag. NRK har sett på inntektene til topplederne i strømbransjen. Den viser en økning blant flere av lederne fra 2020.

(Se fullstendig oversikt nederst i saken.)

Tjente mest

Ifølge skattelistene for fjoråret, var det Knut Fredrik Kroepelien som hadde høyest inntekt blant toppsjefene.

Han er administrerende direktør for Energi Norge, og hadde en inntekt på 9,5 millioner kroner.

En kraftig økning fra 2020, da konsernsjefen hadde 3,4 millioner kroner i inntekt.

– Det er bare en liten del av inntekten som er lønn fra Energi Norge, sier Kroepelien.

NRK får opplyst at 2,2 millioner kroner av hans inntekt er lønn fra Energi Norge. Resten er avkastning på private investeringer.

Hafslund-sjefen tjente 9,4 millioner kroner

Det er flere strømtopper som tjente mer i fjor enn i 2020.

Finn Bjørn Ruyter er konserndirektør i Hafslund Eco, Norges nest største kraftprodusent. I fjor hadde Ruyter en inntekt på vel 9,4 millioner kroner. Inntekten har steget med omtrent én million kroner fra 2020.

I Hafslunds årsrapport fra 2021, er Ruyter oppført med en lønn på 4,3 millioner kroner. Naturalytelser og pensjonskostnad kommer i tillegg.

I fjor toppet Ruyter listene over strømtoppene som tjener mest, ifølge Nettavisen.

Kvinner på topplisten

Hilde Tonne var kvinnen med høyest inntekt blant strømtoppene.

Hun er konsernsjef for Statnett, og hadde en netto inntekt på rett under 9,3 millioner kroner i 2021.

Forrige Statnett-sjef, Auke Lont, tjente 5,1 millioner i 2020. NRK får opplyst at en andel av inntektene til Tonne er fra før hun ble ansatt som konsernsjef i Statnett.

– Lønnen til konsernsjefen er den samme som den forrige konsernsjefen hadde året før, presiserer pressekontakt i Statnett, Henrik Glette.

Videre på listen finner vi Hilde Merete Aasheim, som er konsernsjef i Hydro. Hun hadde en nettoinntekt på 7,5 millioner kroner i 2021.

I Hydros årsrapport står Aasheim oppført med en grunnlønn på 6,1 millioner kroner.

– Hennes lønn som konsernsjef i Hydro fastsettes av styret, og er ikke knyttet til norske strømpriser, sier kommunikasjonssjef Maria Melfald Tveten.

– Lønn er ikke knyttet til strømprisen

Christian Rynning-Tønnesen er konsernsjef i Statkraft. I 2021 hadde han en nettoinntekt på 7,4 millioner kroner. Han mottok en bonus på 802 000 kroner i 2021.

– Statkraft forvalter store verdier for fellesskapet og trenger mange høyt spesialiserte og kvalifiserte medarbeidere med kritisk kompetanse både i Norge og i selskapets aktiviteter innen fornybar energi internasjonalt, skriver kommunikasjonssjef Lars Günther i Statkraft.

Han avviser at lønn og godtgjørelser i selskapet er knyttet til strømprisen

Konsernsjef i Elmera Group, Rolf Jørgen Barmen, hadde en inntekt på 4,7 millioner kroner. Pål Skjæggestad i Glitre Energi tjente 3,6 millioner, mens Eimund Nygaard i Lyse tjente 3,17 millioner kroner i 2021.

– Folk blir rasende

Mímir Kristjánsson opprettet Facebookgruppa Redd jula for vanlige folk! etter at strømprisene i år økte kraftig.

Her deler flere deres økonomiske problemer, som følge av blant annet økning av strømprisene.

– Strømsystemet i Norge har ikke fungert til det beste for folk de siste to årene, da er det ganske spesielt at de som sitter på toppen og som har ansvar for dette skal sitte og håve inn millioner, sier Kristjánsson.

Han mener heller ikke at lønningene reflekterer arbeidet lederne legger ned i selskapene.

– Det gjør det ikke i vårt samfunn. Da skulle helsefagarbeidere og sykepleiere ha vært millionærer alle sammen. Det er mange folk i samfunnskritiske og livsviktige yrker som ikke får betalt en brøkdel av det strømtoppene får.

I 2020 var strømprisene rekordlave. I 2021 og særlig 2022 gikk strømprisene i taket.

– Jo høyere strømprisen blir, jo mer kan toppene tjene på bonuser og andre ting. Det er ofte sånn på skattelistene at i gode år går det bra for de på toppen, og i dårlige år går det merkelig nok bra for de på toppen. Det er ingen grunn til å tro at festen er over for de med det første, mener Kristjánsson.

Skattetallene viser ikke hele den reelle lønnen, men nettoinntekt (alminnelig inntekt) etter fradrag, men før særfradrag og nettoformue (skattemessig formue), og utlignet skatt.