Advokatskandalen: – Taushetsplikt ikke til hinder for å stille spørsmål

Wessel-Aas som inntil nylig var leder av Advokatforeningen, reagerer på uttalelsene som daglig leder Lars Kåre Pedersen i Bull Årstad Advokatfirma DA kom med til NRK tirsdag.

Pedersen hevdet at den strenge taushetsplikten som advokater har i klientforhold hindret de andre partnerne hos Bull Årstad i å kunne avdekke Per Asle Ousdals fiktive lånevirksomhet.

I samme artikkel kom det fram at 727 millioner kroner fra Ousdals långivere gikk inn på Bull Årstads klientkonto i perioden 2013–2023.

Disse innbetalingene utgjorde samlet sett mer enn halvparten av alle innbetalingene til klientkontoen gjennom denne perioden.

– Når det, som tilfellet har vært med Ousdal, har gått usedvanlig store beløp inn og ut av firmaets felles klientkonto, fremstår det som merkelig at de øvrige partnerne ikke har hatt eller har etterspurt noen nærmere informasjon om hva slags saker eller transaksjoner det har dreid seg om, sier Jon Wessel-Aas.

Advokatforeningens tidligere leder viser blant annet til ansvaret som han mener Bull Årstad har hatt med hensyn til lovgiving om hvitvasking.

– Det er ikke slik at taushetsplikten, slik den forstås etter gjeldende rett, har vært til hinder for at Ousdal kunne svare på dette. I alle fall på overordnet nivå til ledelsen i firmaet, sier Wessel-Aas.

Viser til ny lov

Selv om den enkelte advokat i utgangspunktet har taushetsplikt rundt detaljer om klienten og informasjon om klienten og oppdraget, er ikke dette til hinder for deling av opplysninger internt i et advokatfirma på et mer overordnet nivå, mener Wessel-Aas.

– Dette kan være nødvendig for å sikre lovbestemte krav til advokatvirksomhet og normal drift av denne, sier Jon Wessel-Aas.

Han viser til hva departementet skriver om unntaket fra taushetsplikten i forarbeidene til en ny advokatlov som er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft:

«En hensiktsmessig drift av advokatvirksomheten fordrer også at advokaten kan dele taushetsbelagte opplysninger både med interne og eksterne medarbeidere og hjelpere. Utvalget har på denne bakgrunn foreslått at det skal følge av loven at advokaten kan bruke taushetsbelagte opplysninger i den grad det er nødvendig for oppfyllelse av lovbestemte krav til advokatvirksomheten, driften av advokatvirksomheten og alminnelig kontorhold. Forslaget anses å være i tråd med gjeldende rett.»

Det var på sin egen Facebook-side at Jon Wessel-Aas først publiserte innvendingene mot Bull Årstads syn på taushetsplikten.

Får støtte

Advokat Olav Lægreid reagerer også på Bull Årstad-sjefens henvisning til taushetsplikt.

– Partnerskapet i Bull Årstad kan ha interesse av å slippe å bære et økonomisk ansvar for Ousdal sine handlinger. Uansett om Ousdal har holdt dette hemmelig eller ikke for de andre partnerne, blir det et spørsmål om selskapets juridiske ansvar overfor långiverne som har tapt penger, mener Lægreid.

Han karakteriserer beløpene som har gått inn på klientkontoen som «helt voldsomme».

Han mener at i hvert fall daglig leder i selskapet burde hatt kjennskap til hvem transaksjonene gjaldt, og hvilke oppdrag dette var knyttet til.

Bull Årstad: – Flere og sammensatte årsaker

Vi har forelagt kritikken for advokat og partner Lars Kåre Pedersen som er daglig leder i Bull Årstad Advokatfirma DA.

Pedersen svarer slik på kritikken:

– Vi ønsker ikke å delta i en diskusjon i media om rekkevidden av advokaters taushetsplikt, sier han.

– Det er flere og sammensatte årsaker til at den fiktive lånevirksomheten ikke ble oppdaget tidligere, verken av oss, regnskapsfører, revisor eller tilsynsmyndigheter. Vår tidligere partner har klart å føre oss og mange flere bak lyset, på omfattende vis. Vi er svært lei oss for skaden han har klart å påføre så mange, legger Pedersen til.

– Av hensyn til undersøkelsene som pågår, ønsker vi ikke å uttale oss ytterligere, selv om vi har forståelse for de mange spørsmål som stilles. Det er fremdeles svært mye i denne saken vi jobber med å få klarhet i og vi samarbeider med tilsynsmyndighetene og politiet, sier Lars Kåre Pedersen.

Ifølge Aftenbladet hadde 114 kreditorer meldt inn krav på totalt 765 millioner kroner da fristen gikk ut onsdag.