Kjære alle sammen her i kyrkja.
Vi går nå inn i året 2014. Det er 200 år siden vi fikk vår egen grunnlov. Den ble vedtatt på Eidsvoll den 17. mai dette året. Dette betydde demokrati, sjølbestemmelse og frihet for oss. Det betyr at det er godt å bu i Norge, vi kan velge å bestemme selv. Grunnlovsjubileet skal selvsagt markeres utover i året.
Verden i dag er full av utfordringer. I mange land er det krig, både mot andre land og innbyrdes borgerkrig. Kva vil skje blant i anna Sør Sudan, Syria, Irak? Me ser på Tv dei mest grufulle hendelsene mot mennesker. I Uganda der du blir steina for å ha en annen seksuell legning. Dette er grusomt. Ikke vanskelig å forstå at folk flykter frå slike land, dei lever i konstant frykt for at dei skal bli fengsla og torturert eller henretta.
Vi ser med sjokk og vantro på det som skjer i Syria, uskyldige små barn som svelter og ikke har mat, styresmaktene slepper giftbomber slik at alle mennesker, sivile barn og voksne i området dør. I heimene sine i nærområdet som bør vera den tryggeste plassen på jord. Hva galt har dei gjort? Hva skjer? Hvordan går det an? Hva er meningen? Hvilken person er dette som kan gjera ei slik grufull hending? Eg har ikkje svar på alle desse spørsmåla, eg blir berre så veldig trist og lei når eg ser og høre om dette i media.
Verden kan være veldig brutal. Eg tør å spørja meg, kor er han me kallar gud opp i alt dette? Sjøl har eg ikkje svar.
Dette minner oss om at vi lever i en verden som stadig oftere blir berørt av slike grufulle hendelser, og om at det å ta vare på hverandre må bli en viktig del av hverdagen.
Vi har mange rundt om i verden som utfører arbeid for mennesker som sårt trenger deiras hjelp. Dei setter livet på spill for å arbeide i det godes tjeneste. Dei setter livet på spill for dette, nåken av dei gir sitt liv for å hjelpe. Eg oppfordrer til å støtte disse organisasjonene.
Vi er heldige som lever i Norge og Sauda. Jo flere nyheter vi ser fra krig i midtøsten, fra sultkatastrofen i Afrika, fra finanskrisen i Europa, fra mennesker som må flykte fra krig og drap i sitt eige land,
jo heldigere ser vi at vi er. Vi lever på den grønne gren.
Når vi er så heldige er det vår plikt å imøtekomma dei som søker landflyktighet i vårt land og by. Eg synes det er ein glede å seia ja til å ta i mot nye flyktningar i åra fremover. Ikkje berre ta i mot, vi må og snakka med dei og få dei til å føla seg velkommen. Snakk til dei på gata, gje dei et kompliment, inviter dei med på tilstellingar, inviter dei heim. Tenk på hva dei har gjennomgått før dei kjem hit, dei har rett og slett måtta rømma frå sin trygge heim og heimland. Då må me her i Norge og Sauda tørra å vere medmennesker. Gje av oss sjøl. Omsorg , nærhet, trøst og glede.
Sjøl om eg i min hverdag diskuterer og argumenterer for å få enda bedre vilkår i kommunen, innrømmer eg at vi allerede har et ufattelig godt utgangspunkt i Sauda.
Eg har tro på at dersom vi erkjenner dette, skryter av hverandre, viser nestekjærlighet uansett bakgrunn, viser omsorg for dei som trenger det, går på besøk og pleier vennskap, også på utsiden av Facebook, ja då blir det enda bedre å bu her både for oss sjøl og flyktningane.
I min barndom var det heilt vanlig å gå på uanmeldt besøk til naboen, vi berre banka på og gjekk inn døra. Vi blei godt mottatt og fekk til og med vera med på å dela måltidene. Vi tok vare på kvarandre. Var åpne og snakka i lag om laust og fast. Vi blei som ein del av familien. Vi var medmennesker og det var heilt naturlig.
Hva skjer så fremover?
Som ordførar er det min jobb å vera i spissen for å jobba mot et stadig bedre samfunn i Sauda. Vi treng folk og nye arbeidsplasser. Vi skal vera den beste tjenesteyter til dåke våre innbyggere. Aller helst bør vi vera så god at det går gjetord om oss, slik at vi er attraktive og trekker til oss nye innbyggere. Vi har i år blitt omstillingskommune og bulystkommune. Vi får midler fra staten og fylket for å få fleire til å komma tilbake og busetta seg i Sauda, vi jobbar hardt for dette. Vi har og sagt ja til å ta i mot 10 stk flyktninger pr år framover. Målet er 5tusen innbyggere ++
Kommunebudsjettet blei vedtatt den 18 desember. Sjøl om det er et stramt budsjett er eg heilt sikker på at vi alle vil få svært gode tjenester også i 2013.
Vi har rustet opp skolene våre og ny ungdommskole sto ferdig til skulestart no i høst. Ein virkelig flott og funksjonell skule, der det vil vera høg trivsel, der alle elevane vil få ein god plattform for livet videre.
Vi har og fått til aktivitetspark ved musikkpaviljongen og rådhusplassen er i ferd med å bli heilt ny. Vi har og vedtatt til min store glede at folkets hus skal bli vår nye kulturelle storstue. Om 3-4 år vil dette stå ferdig. Dette henger sammen med satsinga vår på ny og fornya næring og trua på at vi fremover vil få unge tilflyttere med barn til Sauda. Det handler om å legge til rette og tenke langt frem.
Rusomsorgen og barnevernet er styrket, slik at vi kan hjelpe disse slik dei fortjener.
I disse første dagene etter at vi starter på et nytt år, er det tradisjoner mange plasser å samles. Samles for å ønske hverandre ”Godt Nytt År”. Når vi samles er vi alle forskjellige og mangfoldige.
Her i dette huset, i kyrkja vår er dei aller fleste kristne. Andre plasser er det muslimer som møtes, andre plasser igjen er det ein heilt annen religion. Humanister uten religiøst fortegn møtes også for å ønska kvarandre gådt nyttår. Det er likevel viktig at mange plasser i verden møtes alle disse sammen under felles tak, og alle har det samme ønske om et godt og fredelig liv.
Til slutt ein tankevekker sagt av Samuel 7 år:
Med disse ordene, der eg har forsøkt å formidla litt av tankane mine om detta å vera medmenneske vil eg ønske dåke alle ET GODT NYTT ÅR.