Får støtte i ny rapport: – Det hjelper hvis det skjer noe for oss som vil bytte kjønn

– Jeg har vært innom flere ledd i systemet, med mennesker som forsøker å hjelpe meg. Du føler deg som en kasteball i systemet, sier 18 år gamle Bianca Bysheim Voll.

I 2017, som 13-åring, ble hun henvist til Rikshospitalet. Ett år senere ble hun skrevet ut. Etterpå har arbeidet gått i å komme seg tilbake i behandling igjen.

Hun beskriver veien mot behandling som seig og tung, og mener at en pasientgruppe så sårbar blir utsatt for unødvendig mye mentalt slit.

– Det er som å gå gjennom en myr med truger som sitter fast under to meter gjørme.

Flere enn tidligere søker behandling

En ny rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) viser store forskjeller i helse- og behandlingstilbudet til barn og unge med kjønnsinkongruens.

Det er uklar organisering, manglende kapasitet og lange ventetider i behandlingstilbudet.

– Det er uønsket variasjon i tilbud og praksis. Retningslinjene vi har nå er for utydelige slik at helsehjelpen tolkes og praktiseres forskjellig, sier leder for medisin og helsefag Stine Marit Moen i Ukom.

Bakgrunnen for rapporten er bekymringsmeldinger direkte til Ukom. De siste tiårene har det vært en økning av barn og unge som søker helsehjelp for kjønnsinkongruens.

Fra 1975 til 1990 var det ca. fire henviste personer per år til slik behandling i Norge. Fra 2018 til 2021 hadde antall henvisninger økt til mellom 400 og 600 per år.

Helsetjenesten er ikke dimensjonert til å møte økningen, og blir utfordret av mange forventninger til helsehjelp som det er vanskelig å innfri.

– Variasjonen viser at det er nødvendig å klargjøre hva som er forsvarlig praksis og rigge tjenestene for å ivareta barn og unge. Det vil sikre støtte og hjelp samtidig som det hindrer feil eller utrygg behandling, sier Moen.

Beklager at tilbudet ikke er på plass

I Helsedirektoratet er de enige med konklusjonen i rapporten fra Ukom.

– Det trengs et bedre helsetilbud for det er ikke tilstrekkelig slik det er i dag, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen.

– Hva skal dere gjøre med dette da?

– Det må bygges ut et fullverdig behandlingstilbud. Primærhelsetjenesten må øke kompetansen, og de regionale helseforetakene er pålagt å bygge ut tilbudet fra spesialisthelsetjenesten. Men det er ikke på plass .

– Hvorfor er ikke tilbudet på plass, når daværende helseminister Bent Høie sa for flere år siden at det skal være regionale sentre?

– Det tilbudet er ikke på plass, og det beklager vi. Det er dessverre lite vi kan gjøre konkret med dette. Vi er i jevnlig dialog med helseforetakene for å høre hvor langt de er kommet med å få plass behandlingstilbudet.

Frustrerende å reise til Oslo for hjelp

For Bianca Bysheim Voll betyr ikke rapporten noe i seg selv. Det er hva som blir gjort etter at rapporten er lagt frem som betyr noe.

– Det som er viktig er at noe blir gjort, og det tenker jeg er bra med rapporten. Den kan fortelle politikere hvordan vi har det og hva som er viktig for oss.

– Det er først når rapporten etterleves at vi kommer til å kjenne på forandring, fortsetter hun.

Selv må hun blant annet reise til Oslo for å få hjelp, noe hun opplever frustrerende.

– Det å dedikere en hel dag til å reise til Oslo, være der i 90 minutter, dra hjem med masse spørsmål og å ikke vite hvem du vil treffe neste gang du reiser til Oslo, det blir slitsomt. Jeg synes det bør være mulighet for å etablere flere lokale behandlingssteder, sier Bysheim Voll.