Normal

Nordmenn elsker fellesskapet på festival

Det er mer enn 900 ulike festivaler i landet, og antallet øker stadig. Forskning viser at vi ofte drar på festival på grunn av fellesskapet.

Publikum på Bergenfest

Tusenvis av barn og voksne har vært innom en festival i sommer. Bergenfest er en av festivalene som får støtte fra Kulturrådet.

Foto: Espen Hobbesland / NRK

– Festivallivet er annerledes enn hverdagen, og det er ofte det folk oppsøker. Det er noe med fellesskapet på festivaler, sier professor i sosiologi ved NTNU i Trondheim, Aksel Tjora.

Han har forska på hvorfor nordmenn elsker å gå på festival, og har funnet ut at det å samles er viktigst.

Aksel Tjora

Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU, og har forska på hvorfor vi går på festival.

Foto: Grete Thobroe/NRK

– Vi ser det særlig godt på de festivalene som selger ut billettene sine før de har lagt ut programmet. Her kommer folk fordi de vet det kommer til å bli en god stemning totalt, sier Tjora.

Norge i verdenstoppen

Sommeren er høytid for festival, og det dukker stadig opp nye i Norge. Per i dag finnes det mer er enn 900 festivaler innen blant annet musikk, mat, film, teater, sport og litteratur landet rundt.

Det gjør Norge til et av landene i verden med flest festivaler per innbygger, ifølge Visit Norway.

Øyafestivalen var godt besøkt i år.

Øyafestivalen var godt besøkt i år.

Foto: Hege Haukeland Liadal

– Å gå på konsert sammen, spise sammen, treffe kjente og å bruke festivaler som en møteplass er viktig, sier stortingspolitiker Hege Haukeland Liadal (Ap).

Hun og familien drar blant annet til Øyafestivalen hvert år.

Hege Haukeland Liadal og Johnny Liadal

Hege Haukeland Liadal og mannen Johnny Liadal drar ofte på festival. Her på Øya i år.

Foto: Privat

– Og når guttene mine sier at det er de fire kjekkeste dagene i ferien, da vet jeg det er rett, sier hun.

For henne er det sosiale er viktig. I tillegg til det kulturelle.

Langt flere søknader

I år fikk 133 musikkfestivaler økonomisk støtte fra Kulturrådet. Bunken av søknader var på flere enn 200. I fjor fikk 111 festivaler støtte, og det var færre søknader.

– Vi har sett en jevn økning for hvert år festivalordningen har eksistert, sier seksjonsleder for musikk i Kulturrådet, Agnes Kropelien

Hun er spent på fremtiden.

– Nå er jo dette den eneste støtteordningen på festivalfeltet. Det finnes ikke lenger noen annen statlig ordning etter at knutepunktfestivalene ble flyttet over hit. Det blir spennende å se hvordan utviklingen blir fremover, sier Kropelien.

Agnes Kroepelien

Seksjonsleder for musikk i Kulturrådet, Agnes Kropelien.

Foto: Ilja C. Hendel / © Ilja C. Hendel

Knutepunktfestivalene var festivaler som var ledende innen sitt område i Norge. Dette ga garanti for statlige overføringer over statsbudsjettet. Men ordningen opphørte i 2015.

For mange festivaler?

Totalt fordelte Kulturrådet nesten 148 millioner kroner til festivaler i år, og har klare retningslinjer for hvem som kan søke.

– Kunstnerisk kvalitet er alltid viktig. Vi skal ha plass til både nye og etablerte festivaler, og de skal være godt geografisk spredt. Økonomisk soliditet er selvsagt avgjørende, sier Kropelien.

Har det blitt for mange festivaler?

– Jeg tror ikke det blir for mange, for en del av dem er så små. Og jeg tror det er langt flere enn de 900 registrerte også. Men det regulerer seg litt sjøl. Noen dør og nye oppstår, sier festivalforsker Aksel Tjora.

Flere nyheter fra Rogaland

Ekstremværet Knud.

«Knud» slo ut nødnettet: – Det er en skandale

Allerede i 2016 viste det seg at nødnettet var sårbart for strømbrudd. Myndighetene lovet bedring, men likevel klappet det sammen under uværet i helgen.