Sokneprest fortviler etter strømregning på 133.000 kroner

– Jeg tenkte at det var veldig mye, sier sokneprest Espen Gya i Sauda nøkternt.

For noen dager siden åpnet han strømregningen for desember. Summen var på hele 133.000 kroner.

Beløpet inkluderer strøm til Sauda kirke, tre kapeller og ett kontor. Bare kirka hadde brukt strøm for 48.000 kroner.

Gya mener kirkebygget ikke har vært spesielt godt oppvarmet, men at det naturlig nok var en del aktiviteter der i forrige måned. Men ingenting skulle tilsi at bruken skulle koste så mye.

– Vi sitter her med en regning vi ikke vet hva vi skal gjøre med, sier Gya fortvilet.

Men eksemplet fra Sauda er langt fra unikt, sier direktør Ingrid Vad Nilsen i Kirkerådet.

– Dette påvirker oss overalt der det er høye strømpriser. Vi fikk en bevilgning før jul på 30 millioner kroner fra regjeringen, men nå er krisa i gang igjen.

Nilsen viser til at kirkene er en viktig fellesskapsarena i lokalsamfunnet.

– Vi vet at folks opplevelse i det lykkeligste og det tristeste i livet er knyttet til bygg. Det gjør ikke samme nytte å dra til en annen kirke. Det handler om helsa til folk, og det å kunne ta en verdig avskjed med avdøde, sier hun.

Tredobling i utgifter

Nilsen anslår at Den norske kirke har fått minst en tredobling i strømutgifter etter at prisene begynte å øke.

Selv om kommunene har ansvaret for å finansiere kirkelig aktivitet lokalt, mener hun de økte utgiftene til strøm viser at det trengs ekstra penger.

– Vi var glade for det vi fikk fra regjeringen før jul. Men det må komme på plass nye ordninger som gir oss mer kontinuitet. Departementet må komme på banen. Kirkene faller mellom alle stoler av ordninger som er etablert, sier hun.

Men regjeringen har ingen planer om å komme på banen.

– Det er fordi det er kommunene som etter tros- og livssynsloven har ansvar for å finansiere drift av kirker, på samme måte som kommunene har ansvar for å finansiere offentlige bygg som skoler og sykehjem, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe til NRK.

Hun understreker at støtten i desember var en engangssum.

Stengte kirker

KA er arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, og har god innsikt i situasjonen. Seniorrådgiver Martin Stærk sier omtrent halvparten av de 200 fellesrådene KA har vært i kontakt med, forteller at strømregningen utgjør en stor økonomisk belastning.

– Noen har stengt kirker, mange har senket brukstemperaturen. Noen flytter på aktiviteter eller avlyser gudstjenester, eller de ansetter ikke i ledige stillinger. Noen må bruke fond og egenkapital for å betale, sier han.

KA frykter at strømregningene skal føre til langvarige konsekvenser for kirkene.

– Vi er veldig, veldig bekymret for lokalkirken. Vi er redd for en reduksjon i viktige gratis møteplasser i en vanskelig tid, sier Stærk.

Statsråd Toppe sier at det ikke er bra dersom kirker må stenge på grunn av høye strømpriser.

– Kirkebygg er til for å bli brukt og er viktig for mange. Jeg ønsker selvsagt at kirker skal være mest mulig åpne for sine innbyggere. Særlig i en tid som denne.

– Hvor viktig mener dere det er at kirkene kan fortsette driften slik de pleier og slik folk forventer?

– At det skjer noe justering i drift er nok forståelig. Men jeg forstår godt at folk kan reagere om de ikke får gravlagt sine kjære i den kirken de hører til. Jeg håper at en her viser hensyn og gjør det en kan for å få til gode løsninger som ivaretar innbyggerne sine behov og ønsker, sier Toppe.

Må bruke penger i fond

I Sauda har de foreløpig ikke lagt noen konkret plan for hvordan regningen på 133.000 skal betales. «Julestøtten» fra regjeringen utgjør 43.000 for deres del, men det rekker ikke veldig langt.

Sokneprest Gya sier de har penger i fond som kan brukes, men dette er penger som er gitt til kirka til andre formål. Og det blir helt feil å ta av de midlene, mener Gya.

– Det vingeklipper det arbeidet som kirka driver. Det er ikke rett at vi skal ta av en buffer som egentlig skal brukes på andre ting.