Hopp til innhold

Medisinbruken blant unge øker – mange vet ikke hva de tar

19-åringene Leon og Vanessa ble satt på ulike medisiner i ung alder. De mener de ikke fikk god nok informasjon om medikamentene de puttet i seg.

Leon og Vanessa, Forandringsfabrikken

IKKE NOK INFO: Leon og Vanessa mener de burde fått vite mer om medisinene de fikk. De ønsker ikke å bruke etternavn. Leon gikk på medisiner i fire år. Vanessa i seks.

Foto: Morten Brun / Forandringsfabrikken

– Jeg skulle ønske noen ga meg informasjon om bivirkningene av medisinene mine, sier Leon.

Han mener heller ikke han fikk vite hvor lenge han skulle gå på medisinene han fikk da han sleit.

Både Leon og Vanessa er frivillige for Forandringsfabrikken. Det er en stiftelse som jobber under grunnideen om at barn og ungdom har viktig kunnskap om systemene de befinner seg i.

De har begge bidratt til en rapport fra 2020. Den viser at unge ikke får nok kunnskap om medisinene sine.

Ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på ulike medisiner. Blant annet sovemedisiner, antidepressiver, ADHD-medisiner, antipsykotika og beroligende midler.

– Jeg skulle ønske at jeg fikk ærlig informasjon om at medisinene ikke hjalp meg til å få det bedre inni meg, sier Vanessa.

Voldsom vekst

De siste ti årene har det vært en voldsom økning i både antidepressiver, ADHD-medisiner, sovemedisin og beroligende midler blant unge mellom 15 og 19 år. De to sistnevnte har økt mest. Her er det en dobling, viser tall fra Reseptregisteret.

I 2010 gikk litt over 2 prosent av de unge på medisiner i kategorien sovemidler og beroligende. I 2020 gikk 4,2 prosent på denne typen medikamenter. NRK har tidligere skrevet om doblingen av sovemiddelbruken blant unge.

Torunn Sanner, Forandringsfabrikken

FOR LETT: Leder i Forandringsfabrikken mener det virker for enkelt å gi unge medisiner.

Foto: Forandringsfabrikken

Bruken av antidepressiver har økt med 52 prosent samme periode. Mens bruken av ADHD-medisin har gått opp med 25 prosent.

– Det virker for enkelt å gi ungdommen medisiner, sier leder i Forandringsfabrikken, Marit Sanner. Hun mener det må nasjonale føringer til for at barn skal få bedre informasjon innen helsevesenet.

Viktig å spørre

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, har inntrykk av at de fleste leger informerer sine pasienter godt nok.

– Mitt inntrykk er at det ofte blir gitt mye informasjon på legetimen, men at det kan være vanskelig for pasienten å få med seg all informasjonen. Ofte er det diagnosen og tanker rundt den som tar mest oppmerksomhet, sier Kvittum Tangen.

Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin

GOD NOK: Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, har inntrykk av at informasjonen er god nok fra lege til pasient.

Foto: Legeforeningen

Hun legger til at de aller fleste medisiner har en lang rekke opplistede bivirkninger. Noen er mer vanlige enn andre.

– Det viktigste er å informere om de vanligste bivirkningene og hvordan pasienten skal si fra og forholde seg om det oppstår symptomer som kan være bivirkninger.

Hun mener allmennleger prøver å unngå å gi antidepressiver til pasienter med lettere eller moderat depresjon før samtaler er forsøkt.

Tar det alvorlig

Helsepolitisk talsperson for Høyre, Sveinung Stensland, mener det er flere grunner til økningen.

Sveinung Stensland

ALVORLIG: Helsepolitisk talsperson for Høyre, Sveinung Stensland, ser alvorlig på at medisinbruken blant ungdom øker.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / Siri Vålberg Saugstad

– Det er medisinsk utvikling, men også en utvikling i sykelighet blant ungdom som vi må ta på alvor, sier Stensland.

Han ser alvorlig på at ungdom i mange tilfeller ikke får vite nok om medisinene sine.

– Dette er noe vi ønsker å bedre. Vi behandlet nylig en sak om legemidler. Der kom det frem at én av tre ikke tar medisinene sine rett. Og at informasjonen pasienter får ved overgang til nye medisiner ikke alltid var god nok, sier Stensland.