Mannen bestemmer, også på sykehuset

Både for sykepleierne og for pasienter og pårørende oppstår det stress når innvandrere med ikke-vestlig kulturbakgrunn blir innlagt på norske sykehus.

Det viser en avhandling som førstelektor Sevald Høye fredag skal forsvare ved Universitet i Stavanger.

Forskeren har intervjuet sykepleiere og pasienter ved intensivavdelingen på norske sykehus.

20-30 pårørende på sykehuset

Intensivsykepleiere står overfor store utfordringer i møte med et stadig mer flerkulturelt samfunn. Ifølge en ny doktorgrad i Risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger kan møtene karakteriseres som et strev for begge grupper.

Høye trekker fram to klassiske kulturkonflikter som skaper stress ved sykehuset. En av konfliktene oppstår fordi hele storfamilien rundt ikke-vestlige innvandrere engasjerer seg direkte ved sykdom.

- Det er en klassisk konflikt både i litteraturen og i mine funn at de nærmeste pårørende av pasienter med ikke-vestlig bakgrunn, møter opp med hele slekta, både kusiner og fettere, onkler og tanter. Hvordan skal sykehuset løse et besøk med 20-30 pårørende?
Dette er en utfordring for de ansatte på sykehuset, sier Høye.

Forskeren sier at andregenerasjons innvandrere har større forståelse for det norske systemet og innordner seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mannen skal bestemme

Kjønnsproblematikken er en annen klassisk konflikt som også skaper stressituasjoner ved sykehusbehandling.

- Vi tenker ut fra et likestillingsprinsipp at alle har rett til å forfekte sin mening, mann eller kvinne, men i mange kulturer er det kun mannen som skal kommunisere på vegne av sin kone eller datter, sier Høye.

Forskeren sier at dette får praktiske konsekvenser i helsevesenet.

- Når sykepleier og lege skal informere en akutt syk pasient om behandling og gjenopptrening, kan det være vanskelig å få aksept for det med mindre mannen er til stede.
Det er også slik at mannen gjerne vil vite før den kvinnelige pasienten hvordan dette skal foregå. Dette kommer i konflikt med norsk lovgivning der sykepleierne og legene har en plikt til å informere om sykdom og behandling til pasienten.
Situasjonen skaper grunnlag for konflikter som må løses gjennom forhandling, sier Høye.

Pasientene føler seg mistolket

Høye har også funnet at pårørende og pasienter er utrygge og kan føle seg misforstått. Han påpeker at det i stor grad handler om kommunikasjonsproblemer.

- Slike møter på sykehus kan være gjenstand for stress for alle parter. Sykepleierne føler stress fordi de ikke vet helt hvordan de skal håndtere saken, og fordi de ikke kjenner godt nok til den andre kulturens normer og skikker.
For pasienten og de pårørende blir det stress fordi de ofte føler seg mistolket, forklarer Høye.