Ingen vil ha «verdens beste jobb»

Stadig flere bønder finner seg annet arbeid enn å drive gård. Fortsetter dagens utvikling blir halvparten av alle gårdsbruk i jordbruksfylket Rogaland lagt ned i løpet av 10 år, viser tall fra fylkesmannen.

Årsaken er stadig dårligere lønnsomhet, mener bøndene selv. Derfor krever de et kraftig lønnshopp når de i dag leverer kravene til årets landbruksoppgjør til staten.

– Jeg håper på at vi får bedre betalt for den jobben vi får. Da blir det også mer interessant for unge folk å satse som bønder. Det er alt for mange som slutter som bønder i dag, sier Gunn Marit Svihus, leder i Sandnes Bondelag.

Tjener over gjennomsnittet

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser likevel at den norske bonden tjener mer enn nordmenn flest.

Tallene viser at bondens samlede gjennomsnittsinntekt i 2009 var 449.000 kroner. Det er 30.000 kroner mer enn andre arbeidstakere i full stilling.

– Den norske jordbruker vet jo å innrette seg. Når inntekten fra det å produsere mat går ned må han jo finne noe annet å beskjeftige seg meg. Den norske jordbruker er flittig, arbeidsom og nøktern, så totaltallene er nok riktig, sier Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

– Det vi snakker om nå er inntekt ved å produsere mat fra planter og dyr. Det må ha sin ærlige verdsettelse i form av kroner og øre, også i Norge, fortsetter Lundteigen.

Han mener tallene ikke er relevante, og at det må mer penger inn i landbruket.

– Faktumet er jo at få ungdommer finner jordbruksyrket interessant. Det er det som er lakmus-testen, sier han.

Etter det NRK erfarer vil bondeorganisasjonene kreve ca 2,5 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er 500 millioner mer enn fjorårets krav.

Gårdene på Jæren

Gunn Marit Svihus i Sandnes synes hun har funnet drømmeyrket. Sammen med ektemannen og en nabo har hun rundt 200 storfe på båsen på Svihus i Sandnes.

– Det er veldig kjekt å jobbe med dyr. Det har jeg gjort hele livet, og kan ikke tenke meg noe bedre enn å stelle, snakke med, og kose med de. Når du går alene i fjøset er du ikke alene likevel, forteller hun.

Gården er litt over middels stor til å være på Jæren. Her tjener gjennomsnittsbonden nesten 500.000 kroner brutto, rundt 50.000 kroner mer enn landsgjennomsnittet.

– Mange av gårdene på Jæren er det vel mer drift på enn mange av de andre. Det er også investert veldig mye. Mye av det vi kjøper inn er veldig dyrt, slik at da trenger vi jo også å ha penger inn. Jeg tror ikke det vi kan ta ut i lønn her på Jæren er noe mer enn andre steder, sier hun.

En opplevelse i seg selv

Hun fremhever likevel egenverdien som den største gevinsten med jobben som bonde.

– Vi lever med og av naturen, og vi som driver med husdyr får jo ta imot enormt med nyfødte dyr. Det er jo en opplevelse i seg selv, sier hun.

Tjener 250.000 hver

Resultatet fra gården gir en lønn for ekteparet på til sammen rundt 500.000 kroner.

– Det er for lite i forhold til det vi legger ned av timer. Jeg tror ikke en familie med to industriarbeidere tjener like lite, sier hun.

Svihus ser stadig flere bønder som ikke ønsker å leve av yrket, og legger ned gården. Hun håper nå at landbruksoppgjøret bidrar til et kraftig lønnshopp.

– Vi må jo håpe på det. Nå har jo alle regjeringspartiene lovet på årsmøtene sine at de skal satse på landbruk, så vi må bare tro på at de snakker sant, sier hun.

Det er to måter å øke inntektene til bøndene på. Enten må ost, melk og kjøtt bli dyrere eller så må bøndene få mer direkte fra statsbudsjettet.