Å veve når du er blind, det kan da vel ikke gå an, tenker nok de fleste. Men Wenche Torkelsen påstår at det meste går hvis du bare vil nok og ikke gir opp.
- Jeg har litt lyssans. Jeg ser forskjell på natt og dag. Med det er og det hele. Jeg ble mye mobbet i ungdommen fordi jeg alltid gikk med lommelykt.
Wenche er ikke født blind. Men etter mange år fant legene ut at hun led av en sykdom som heter LMBB-syndrom. Det førte blant annet til blindhet da hun gikk på gymnaset. Men Wenche er ikke typen som gir seg så lett. Hun har stått på og klart å gjøre det meste hun har hatt lyst til.
Eget rom til vevene
- Jeg har noen blåmerker her og der, men det går fort over. Nå har jeg forresten nettopp fått bygd ut huset og endelig fått eget rom til vevene mine.
Hun viser stolt fram det nye arbeidsrommet som ligger i stummende mørke.
- Pinneveven er ekstra lett å bruke, sier Wenche
Får hjelp av fargeindikator
- Jeg har ikke lys på arbeidsrommet. Det går like greit uten. Akkurat nå har jeg fått hjelp til å sette opp en ny vev som jeg skal veve gulvtepper på. Jeg gleder meg veldig til å begynne med det flotte Ledaal-garnet. Hun viser fram en liten dings som ligner på en fjernkontroll, og som hun kaller en fargeindikator. - Denne hjelper meg med fargevalget.
Wenche begynte med veving en gang på 80-tallet. - Jeg fikk plass på Sigbjørg Fjermestads vevstue på Våland. De 12 serviettene i lin som jeg vevde har jeg ennå. Sigbjørg sa at hun ikke fant noen feil på dem.
Siden dengang har Wenche fått mange hjelpemidler fra Blindeforbundet. - Jeg har fått mye god opplæring og utstyr tilpasset blinde, sier hun.
Garn fra Tyskland
I Tyskland kjøper hun garn som er klippet opp spesielt med tanke på blinde vevere. Av dette garnet lager hun detaljerte bilder eller knyttetepper som dekorerer veggene på datarommet og i stuen.
Garnet til billedvev er spesiallaget. Mellomrom mellom fargene gjør at Wenche tar riktig farge.
På pinneveven lager hun litt grovere ting som også kan brukes som dekorasjon til vegg.
- Jeg er ivrig i kirken, og jeg gir en del av vevnadene til basarer, sier hun.
Wenche er mye på farten. - Det er det som holder meg oppe.
Hun er leder for lokallaget i Norges Blindeforbund og er ivrig i Vardeneset kirke både i menighetsråd, kirkering og misjonsforening.
Her er noen av billedvevnadene Wenche har laget
Strikke gjør hun også. Hun teller seg fram gjennom kompliserte mønster. - Hullkanten nederst var vanskeligst, sier hun
Flott å klare seg alene
- Jeg har alltid vært glad i tall, så da jeg måtte slutte etter 21 år i regnskapsavdelingen i Agro føltes det vondt. Men jeg driver med tall fremdeles. Jobber som sekretær og kasserer i Uføreforeningen. Og på privaten må jeg huske 25 kidnummer i hodet for å betale regningene mine. Men det skjærper hjernen og det er flott å kunne klare seg alene selv om en er blind. Men en må virkelig stå på, sier Wenche som er på farten og skal reise til hytta på Kvitsøy i helga, sammen med vennen sin Alf.
Tekst og foto: Wenche Lamo Hadland