Historien om en fargeklatt i Stavanger

Det er kanskje lett å tenke at «fargegaten» alltid har vært en unik turistmagnet som lyser opp en ellers grå hverdag i Stavanger sentrum.

Men sannheten er at for bare noen år siden var det ingen som tenkte på Øvre Holmegate som en spesiell gate, slik mange mennesker over hele verden gjør i dag.

La oss gå tilbake til den spede begynnelse

«Fargegatens» far

Bare 21 år gammel kom Tom Kjørsvik ene og alene til Stavanger for å starte sin egen frisørsalong, som vi i dag kjenner som Bob Stylister.

Lokalene fant den unge gründeren i den anonyme gaten Øvre Holmegate. En gate med hvitmalte hus og grå asfalt. En og annen bedrift var på plass, men de lokket ikke mye folk til gaten.

Stedet som er så sentrumsnært, var likevel tilsynelatende dødt. Valget av beliggenhet var bevisst, for den unge frisøren ønsket at kundene skulle oppsøke han, i stedet for at ble en drop-in frisør, som lå mitt i Stavanger sentrum.

– På en annen side syntes jeg det var spesielt at gaten var så steindød, som den var, sier han.

Kjørsvik syntes det var synd å holde til i en så trist del av byen. Han ønsket et mer koselig miljø i gaten sin. Det var få som benyttet seg av gaten på denne tiden, og de som gjorde det, kom ens ærend for å fikse noe, før de kostet av gårde og lot den grå gaten ligge i fred.

Ville male gaten i sinnssyke farger

En gryende ide begynte å vokse i den unge frisørens tanker. Som den kreative og kunstneriske personen han er, slo det han at Øvre Holmegate burde males i sterke farger.

– Det kom som lyn fra klar himmel. Hvis vi maler gaten i sinnssyke farger, vil jo folk komme og se, sier han.

Ideen ble til allerede i år 2000, men Kjørsvik var ikke kjent med byutvikling. Derfor tok det tid å finne de rette menneskene han skulle snakke med.

Desto lengre tid tok det å komme seg gjennom papirmøllen, som måtte til for å sette ideen til verks. Samtidig møtte han stor skepsis blant involverte parter.

Huseierne hadde sitt å si om saken, samtidig som byantikvaren og noen i bystyret satte spørsmålstegn ved konseptet.

Mange var redde for det estetiske uttrykket til gaten. Men etter mye om og men, ble det bestemt at maling er så enkelt å reversere, at Kjørsvik skulle få sin sjanse til å skape nytt liv i Øvre Holmegate – og nytt liv ble det.

Gaten utvidet sentrum

– Det har gjort så mye for gaten, sier hans nære venn og kollega Ingvild Lindås har kjent ham siden starten.

Hun forteller om en død gate som ble sett på som utkanten av byen.

– Dette har plutselig blitt en attraktiv gate å åpne ting i. Dessuten har den vært med å trekke sentrumsgrensen litt ut, sier Lindås.

– Mye løsnet da jeg leide inn Craig Flannagan til å sette sammen fargene i en logisk rytme. Han er en anerkjent bildekunstner, forklarer Kjørsvik.

Første helgen i September 2005 var det endelig duket for stor markering, hvor gatens nye liv ble markert. Sakte, men sikkert strømmet mennesker til gaten, alle ville se hva dette var for en gate.

Det tok heller ikke lang tid før kreative bedrifter startet å etablere seg i gaten, og husprisene steg. Øvre Holmegate ble raskt en vital bombe, som den dag i dag trekker til seg mangfoldige turister.

Selv har den kreative frisøren den dag i dag vansker med å forstå hvor stor «fargegaten» har blitt.

– Det er klart at jeg hadde klokkertro på konseptet fra dag en, men jeg tror ikke det har gått helt opp for meg hvor stor «fargegaten» egentlig har blitt, sier han.

Han synes fortsatt det er stort å møte folk i utlandet, som har hørt om «fargegaten».

Hans kollega forteller at frisørsalongen stadig får mail fra folk som har lest om «fargegaten» andre steder i utlandet. Hun forstår godt at folk knytter gaten til sitt hjerte.

– Den har gitt Stavanger sjel, sier Lindås, som er stolt av hva kollegaen har fått til med gaten.

Vil utvikle gaten videre

Som «fargegatens» far, har Kjørsvik selv vanskelig for å sette seg ned å si seg fornøyd med prosjektet sitt. Han synes stadig det er ting som kan forbedres, og ønsker at gaten skal videreutvikles.

– Jeg synes gaten trenger en oppfriskning. Fargene begynner å falme, sier frisøren.

Videre har han lyst til å gi gaten en utescene som også kan benyttes som en sitteplass. Han ser for seg en knallrosa blankpolert runding mitt i gaten, som sperrer for biler, men som er lav nok til at utrykningskjøretøy kan komme seg frem.

• LES OGSÅ: Nå vil han ha tak over «fargegata»

Han har også lyst til å gjøre halve frisørsalongen sin om til en bar og kafé, for å tilby enda flere alternativer til folk som ønsker å slå seg ned i gaten. Og det stopper ikke her. Han har også lyst å sette opp en vaier med seglduker i forskjellige farger over «fargegaten», slik at folk kan sitte ute uansett vær og vind.

– Slike tiltak er viktig på vestlandet. Jeg ser for meg at seglet blir i en kul formasjon som skaper en egen atmosfære og opplevelse for dem som er under, sier bergenseren, som er vant med vestlandsværet.

– Blir aldri ferdig

Han ønsker å ta atmosfæren som allerede er i gaten og dra den et hakk lenger.

– Tom ser ikke begrensninger, han bare kjører på, sier Lindås.

Hvordan en mann klarer å legge så mye gratis arbeid og krefter ned i et prosjekt som dette sliter selv hovedpersonen med å forklare.

– Jeg har stilt meg selv det spørsmålet. Svaret er vel at den gaten jeg ville være i ikke var her, så jeg laget den, sier gründeren.

Han har også vanskelig for å sette seg ned, og har stadig prosjekter på gang.

– If you want the job done, do it your self, sier han med et stort smil.

Motstanderen som snudde

Karl Jan Søyland er en av dem som satt i kommunalstyret for byutvikling og var skeptisk til «fargegaten». I dag bøyer han seg i støvet for Tom Kjørsvik og arbeidet han gjorde for Øvre Holmegate.

Søyland er i dag ansatt i Stavanger sentrum AS (STAS), hvor han i flere år arbeidet som daglig leder. Han har sett med egne øyne hva «fargegaten» har gjort for Stavanger.

Hvis vi skrur tiden åtte år tilbake kommer vi til 2005, året da «fargegaten» skulle behandles av kommunalstyret for byutvikling.

Søyland var en av dem som skulle behandle søknaden fra Kjørsvik om å farge Øvre Holmegate i sterke farger for å skape oppmerksomhet rundt gaten. Et forslag som skapte stor skepsis blant politikerne.

– Det som ble foreslått var ganske utradisjonelt i en Stavanger-sammenheng, med å bruke så mye farger. Mange har den oppfatningen at Stavanger skal ha hvite hus, smårutete vinduer og røde tak, sier Søyland.

Personlig syntes han ikke at «fargegaten» passet inn i hans bilde av hvordan det skulle se ut i Stavanger sentrum.

– Før jeg fikk forklart konseptet syntes jeg fargene hørtes grelle ut. Jeg syntes ikke det var pent i det hele tatt. Det ble litt sånn tivoli og sirkus, sier den tidligere bystyrerepresentanten.

På tross av negative holdninger til konseptet, ble vedtaket at gaten skulle males. Redningsplanken blant skeptikerne var at gaten enkelt kunne males tilbake om det ble en fiasko. Slik kunne skeptikerne, deriblant Søyland gå med på det.

– Ble positivt overrasket

Så kom resultatet, og til hans store overraskelse likte Søyland det han fikk se.

– Jeg husker da jeg gikk ned for å se «fargegaten» for første gang, så syntes jeg egentlig det var ganske artig. Skepsisen snudde ganske fort, da jeg så resultatet, sier han.

Det hjalp også på at Kjørsvik hadde leid inn kunstneren Craig Flannagan til å legge en fargeplan for gaten. Søyland forsto at de gjorde dette fordi de ville gjøre noe som var annerledes, og konseptet hadde kvalitet over seg.

Det tok heller ikke lang tid før folk begynte å trekke ut til området. Flere kommenterte det, og tilbakemeldingene var for det meste positive.

Da Søyland ble leder for STAS, fikk han se hva «fargegaten» gjorde for Stavanger sentrum i praksis. Det faktum at gaten alltid ble, og fortsatt blir trukket frem, som et eksempel på hva turister kan gjøre i byen. Den står nevnt i turistguider, reisereportasjer, aviser og magasiner verden over.

Han peker ut gaten som et kjærkomment sentrumsmerke og blikkfang, som folk biter seg merke i.

– Det er veldig positivt. Det betyr mye for Stavanger sentrum å ha en ”snakkis” som «fargegaten». Den er med på å styrke omdømmet til Stavanger sentrum, sier Søyland.

– Trekker handelen ut

Han mener også at gatens innhold er viktig. Fargene har lokket til seg originale bedrifter med særpreg som for eksempel Bøker & Børst og Sjokoladepiken. Den har også gitt Østervåg, som Søyland peker ut som byens største handlegate, en ekstra fordel.

–«fargegaten» har vært med på å trekke handelen ut igjen. Slik at vi får tilbake hele byen som et handleområde. Den har trukket og styrket handelen i sentrum – utvilsomt, sier han.

De negative tankene om gaten har for lengst snudd for Søyland. Nå heier han entusiastisk på gaten og videreutviklingen av den.

– Ingen må foreslå å fjerne «fargegaten». Den må være som den er, konkluderer han.

– Som å leve i en film

Vår egen Ingvill Bjorland ville bo sentrumsnært, lite visste hun om at gaten hennes skulle blomstre med liv, og gi henne inspirasjon til å innrede leiligheten deretter.

Saken fortsetter under bildet

Like før Øvre Holmegate ble til «fargegaten», valgte Ingvill å slå seg ned der. Da tenkte hun ikke stort over hvordan det var, hun ville bare bo nært sentrum.

– Det var en gate uten liv og energi. Det var bare et sted jeg bodde, sier Bjorland.

En dag banket Tom Kjørsvik på døren hennes, og fortalte at han ville male gaten i sterke farger. Bjorland tente på ideen med en gang.

– Jeg tenkte; ja, ja! Da Tom fortale om gaten. Og det ble enda bedre enn det jeg forestilte meg. Det har vært helt magisk, mimrer Bjorland mens hun tenker tilbake på gatens utvikling.

Leiligheten er inspirert av fargegaten

Med farge og varme i gaten, kom inspirasjonen til å innrede leiligheten deretter. For leiligheten til den entusiastiske huseieren er ikke som alle andres. Med sterke ”candy-farger” i rosa, lilla gult og grønt er leilighetens møblement dominert av lekenhet med farger.

Samtidig er det kanskje ikke alle som har «street art» på parketten. Midt i stuen står det «You are here» på en rosa runding.

– Tom laget den på et herlig nachspiel, ler Bjorland, mens hun kikker på parketten sin.

Målet hennes med leiligheten er at folk skal få samme reaksjon når de kommer inn i leiligheten hennes, som når de kommer inn i fargegaten for første gang.

– Livet er så seriøst fra før av. Jeg er ikke redd for å ha «street art» på parketten, sier hun.

Det å bo i en spesiell gate som «fargegaten», drar også med seg andre fordeler. Verdien av leiligheten hennes er tredoblet. Det at gaten har blitt mer attraktiv har også gjort at Bjorland trives enda bedre i der.

Liker turistene

– Det er akkurat som å være med på en film. Jeg hører filmmusikken når jeg går gjennom gaten, sier hun.

Hun er også stolt over nabolagets samhold, og er titt og ofte inne hos butikkinnehaverne for å slå av en prat. Selv har hun aldri opplevd å bo i et fellesskap som dette, og stortrives med det.

Å bo i en gate som er preget av turisme høres kanskje ikke alltid like fristende ut, men Bjorland omfavner turismen, og er takknemlig for at så mange har lyst til å komme og se gaten hun bor i.

Du skal ikke bli forundret om du ser en blid blondine som sprader nedover Øvre Holmegate med et stort smil om munnen. Hun nikker og smiler til alle hun ser, og hjelper gledelig til med å ta bilder for turistene.

– De skal ikke tro at alle nordmenn er kalde, sier hun.

Bøker & Børst

Bøker & Børst er ofte noe av det første folk nevner når de reflekterer over «fargegaten». Det er kanskje ikke så rart, siden kaffebaren har lengst fartstid i Øvre holmegate.

Saken fortsetter under bildet

Med nips i form av lanterner, hagelykter, stearinlys og bilder hengende over alt i lokalene, og bokhyller fulle av bøker, kjenner du en egen atmosfære med en gang du entrer lokalene til den lille kaffebaren.

Det unike serveringsstedet utviklet seg på parallelt med gaten, og er opprinnelig en idé som stammer fra Odd Nordeger, som i sin tid drev Skjenkestuen og Antikvariatet i byen. Han ville kombinere et serveringssted med et antikvariat og kom opp med Bøker & Børst ideen, like før han døde.

Hans eldste datter og en venninne drev baren en stund, men etter et år kom Tom Brekke på banen som medeier. I dag eier han og konen Jeanette bedriften sammen.

Definisjonen på fargegaten

– Dette er som en liten drøm for meg, å drive et lite sted sammen med min kone. Dessuten likte jeg veldig godt gaten og tanken bak stedet, sier Brekke om hvorfor han valgte å satse på Bøker & Børst.

Han hadde lyst til å videreutvikle stedet, som han allerede syntes hadde et stort potensial. Han er veldig fornøyd med at folk forbinder kaffebaren med «fargegaten». Filosofien bak serveringsstedet og fargegaten mener han går hånd i hanske og derfor passer de så godt sammen.

– «fargegaten» er en oase i byen. Vi er på en måte en liten oase i oasen, sier han mens latteren triller.

Han mener også at interiør, plassering, miljø og vareutvalg i kombinasjon gjør at det blir et spesielt sted, i en spesiell gate.

Sydamen

Å komme inn i Bittens systue er litt av en opplevelse. Ved inngangen blir du mottatt av et stort troll med en mistenkelig lang nese, så kommer du inn i en butikk med åpen løsning. Her er det klær i alle fasonger og farger hengende overalt, samtidig som to smilende, men travle, sydamer hilser deg velkommen.

Til venstre for kassen har Bittens knappesamling vokst ut av skapet sitt, og dekorerer også en stor del av gulvet.

Bittens systue har vært i Øvre Holmegate i 26 år, det gjør Bitten, eller Brit Johanne Bertelsen Brown som hun egentlig heter, til gatens veteran. Hun som var til stede da den en gang var vital og levende for 20 år siden, men hun fikk også se livet dø ut, og butikkene flytte en etter en.

– Det var kjedelig da gaten døde ut, men det er også utrolig å se hva som skjedde etter den ble malt, sier syersken.

Den eneste grunnen til at butikken hennes holdt stand, var at den er så spesiell at folk fortsatte å oppsøke Bittens tjenester, på tross av at gaten sakte, men sikkert døde ut.

I dag eier hun lokalene sybutikken holder til i, men det gjorde hun ikke da «fargegaten» ble foreslått. Selv var hun positiv til at gaten skulle males, men Tom Kjørsvik måtte gå noen runder med huseieren som da eide huset.

– Jeg tror de fleste huseierne i utgangspunktet var negative til ideen, sier Bitten.

Butikk i forandring

Etter fargene kom på plass har også sybutikken endret seg. Bitten beskriver den som en liten krambu. I takt med turismen har hun kjøpt inn suvenirer og annet nips som selger som varmt hvetebrød. Det har gitt økonomien et realt oppsving.

– Jeg kunne hatt et kjøpesenter her, spøker den glade syersken.

Likevel er hun ikke helt fornøyd med innholdet i gaten. Øverst på ønskelisten står en fargerik blomsterbutikk.

– Det kan bli litt vel mye kafeer, sier hun

Selv kunne hun ikke sett for seg å drive butikk i en annen del av byen, og stortrives med gatens utvikling. Turismen har også brakt med seg mange herlige historier.

– Det er utrolig mange som vil høre historien om troll, men jeg er ikke så god på den fronten, så jeg ber dem bare gå hjem og google, sier hun lattermildt.

Syvende himmel

Johanne Egeland Rodvelt eier butikken som er mer fargerik enn «fargegaten» i seg selv. Klesbutikken Syvende himmel er en unik butikk, som fargelegger gaten med enda flere sterke farger.

Å ta et skritt inn i butikken er som å komme tilbake til det glade 60-tall. Med sitt retropreg og sterke farger, er dette et blikkfang i den allerede prangende gaten.

– Vi føler vi passer veldig godt inn i gaten her, med vår fargerike butikk, sier Rodvelt, som er medeier av klesbutikken.

Syvende himmel åpnet i 2007, og valgte å lokalisere seg i Øvre Holmegate. Grunnen var enkel. På den tiden var det fortsatt billig å leie der, samtidig som gaten hadde hatt et positivt oppsving siden malingen kom på i 2005.

Kan ikke flytte fra gaten

Ettersom bedriften har gått bra, har Rodvelt og gründer Eva Risa Gundersen tenkt på om de burde bytte lokaler for bedre plass. Konklusjonen ble at det er viktigere for dem å bli i den særegne gaten enn å skaffe seg nye lokaler.

– Dere hører jo til her, dere skal jo ikke være noen annen plass sier kundene til oss, forklarer Rodvelt, som mener Syvende himmel også er med på å skape litt av gaten identitet.

Utviklingen i nabolaget tyder på at enda flere kafeer etablerer seg i gaten. Rodvelt synes det er viktig å bevare de nisjebutikkene den rommer i dag. For klesbutikken er det viktig å få kundene ut på shopping også.

– Vi merker at lørdagen har blitt en kafédag, så trikset er å få folk inn på shopping, sier hun.

Når det kommer til gatens positive oppsving grunnet turisme, da spesielt cruiseturisme, merker ikke Syvende himmel noe særlig til det. Turistene blir guidet gjennom gaten med paraplyguide, og koster forbi butikkene.

Det hender de dumper inn i puljer på 30 stykk av gangen og forsvinner like fort som de kom inn. Butikkens innhold blir ofte for dyrt og særegent for dem. Likevel ser butikkeieren positivt på det at gaten er så populær.

– Det skaper en god stemning i «fargegaten», sier hun, og legger til at andre type turister legger igjen mer hos dem.

Fargegaten på Facebook

Med det unike eksteriøret gaten byr på, har butikken inngått et samarbeid med de andre bedriftene i gaten. Den siste tiden har de hatt flere møter, hvor butikkeierne har snakket sammen om hva de kan bidra til for å bygge opp gaten sammen. I den anledning laget de facebook-siden «Fargegaten» på initiativ fra Rodvelt.

– Vi har ikke vært så flinke til å samarbeide i fortiden, men det skal bli bedre fremover, lover den blide butikkeieren.