Havvind-anlegg kan gi over 7000 arbeidsplasser

Det er WindWorks som planlegger å bygge et anlegg i det enorme steinbruddet til Norsk Stein på Berakvam.

Her skal det produseres betongfundamenter og monteres vindturbiner for flytende havvind.

Foreløpig planlegges det med 2300 ansatte på anlegget. I tillegg viser beregninger at tjeneste- og varekjøp danner grunnlag for 2000 arbeidsplasser i andre bedrifter.

Men ifølge en rapport utarbeidet av Menon Economics vil anlegget potensielt legge grunn for hele 7600 ansatte på Jelsa og i leverandørbedrifter.

I tillegg vil det kunne gi en verdiskapning tilsvarende 6,7 milliarder kroner ved full produksjon, mot 3,8 milliarder ved oppstart.

Det er Norsea-gruppen, Suldal kommune og Ryfylke IKS som har etablert selskapet.

Stor mulighet

Geir Ims er styreleder i selskapet. Det som nå skjer med flytende havvind er en stor mulighet, forklarer han.

Derfor ønsker han at Rogaland skal ta en posisjon på produksjon av flytende havvind-turbiner. Ikke bare på landsbasis, men i verden også.

– For å klare det trenger vi en base av en slik størrelse, for å produsere i serier og på den måten få ned kostnadene. Det kan se stort ut, men vi må opp i slike dimensjoner for å lykkes, sier Ims.

I prosjektbeskrivelsen til Windworks står det at en viktig forutsetning for realiseringen av utbyggingen, er også at Norsk Stein AS får tilgang til de nye ressurser det arbeides med å realisere.

Akkurat dette har ført til sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen.

Lokasjonen vil gi Norge og Rogaland store konkurransefortrinn mot andre steder i Europa.

– Det er store vektbelastninger som skal håndteres. Derfor er det andre havner i Europa som sliter med produksjonen. Her legges det rett på fjellgrunn. Det vil gi et stort konkurransefortrinn, sier han.

Et nytt industrieventyr

Flytende havvind-turbiner er en ny teknologi. Det er kun installert en håndfull flytende turbiner til havs.

– Norge har en pionerrolle når det kommer til flytende havvind. Den første flytende turbinen ble installert utenfor Karmøy, av Equinor, sier sjefforsker i Sintef, John Olav Giæver Tande.

Hvis Norge er frampå i produksjonen til havvindutbygging, kan dette være starten på et nytt industrieventyr, sier Tande.

– Dette er en næring med et eksportpotensiale på 100 milliarder i året, og gjerne enda mer i kommende år. Da er vi på samme størrelse som fiskerinæringen, og vi begynner å nærme oss olje og gass, sier Tande.

Må reguleres

Ifølge Ims er den største utfordringen å få området ferdig regulert.

– Får vi til det, er sannsynligheten for realisering stor, sier han.

Rapporten sier også at anlegget kan gi en befolkningsøkning på opptil 10 prosent i kommunene rundt.

– Utfordringene for distriktskommunene er at folketallet står stille. Nye arbeidsplasser er derfor av stor betydning for kommunene, mener han.

Det forventes at det vil bli laget vindturbiner i 30–50 år om anlegget skulle bli realisert.

Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med opp mot 55 prosent innen 2030. Et av virkemidlene er vindkraft.

Oppstart i 2027

Plasseringen vil gi kort vei til Nordsjøen, og spesielt Utsira Nord, som er det første norske feltet hvor storskala flytende havvind forventes installert (1,5 GW).

Målsettingen er at anlegget skal kunne starte produksjon av flytende vindturbinfundamenter til Utsira Nord-utbyggingen, med forventet oppstart i 2027.

– Vi har mye jobb igjen. Så målet om å starte i 2027, trenger vi.

– Nesten uvirkelig

For en kommune som Suldal, med 3811 innbyggere, vil et slikt prosjekt ha en enorm påvirkning.

– Det er nesten uvirkelig, og litt skremmende. Hvis det blir så mange arbeidsplasser, så tror jeg man skal lete lenge i resten av landet for å finne noe lignende, sier Gerd Helen Bø, ordfører i Suldal.

Det vil kunne merkes i pengekassen til kommunen. Både økte skatteinntekter fra dem som jobber der, men også mer penger fra staten.

Samtidig vil det kreve store utbygginger for å støtte den økte aktiviteten i kommunen.

– Vi må bygge ut både skoler og barnehager, og det vil være veldig krevende for hele det offentlige tjenesteapparatet, sier Bø, som er positiv.

Nå skal prosjektet inn i kommuneplanen, der de vil høre fra både naboene og aktører.

– Først fra de som bor eller har hytter der, men det er nok også sentrale myndigheter som vil ha et ord med i denne prosessen, sier Bø.