Har kjempet i 14 år for erstatning: – Jeg gir meg aldri

Den tidligere tannlegesekretæren ble uførepensjonert som 49-åring med store helseplager.

På tannlegekontoret pustet hun daglig inn kvikksølvdamp etter å ha varmet opp kobberamalgam over åpen flamme.

– Det har vært tøffe år med mange nedturer. Men jeg gir meg aldri fordi jeg vet at jeg har rett, sier Gerd-Irene Lyse fra Jørpeland i Rogaland.

I Lørdagsrevyen denne helgen forteller Lyse hvordan hun har opplevd å være en kasteball i systemet de 14 årene som har gått siden hun ble erklært 100 prosent arbeidsufør.

– Det skulle ikke vært lov for forsikringsselskapene å holde på så lenge. Jeg håper at vi kan sette sluttstrek snart, sier Lyse som i dag er 63 år.

Pustet inn kvikksølvdamp

Denne uken møtte hun Yrkesskadeforsikringsforeningen i Stavanger tingrett. I retten forsøkte Lyses prosessfullmektig, advokat Anders Hauge, å argumentere for at helseplagene hennes har sammenheng med den lange yrkeskarrieren som tannlegesekretær.

Anders Hauge er svært kritisk til det han opplever som en trenering av saken fra forsikringsbransjens side.

– Hun har gjennom årenes løp vært hos en rekke forskjellige forsikringsselskaper: Gjensidige, Tryg, Yrkesskadeforsikringsforeningen, Vital og Zürich, før saken igjen kom tilbake til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Et forferdelig tidkrevende system, vanskelig å forstå, og selvfølgelig svært belastende for Lyse, sier Hauge.

YFF: – Ikke uvanlig at sakene tar tid

Etter alle disse årene konkluderte forsikringsselskapene i 2016 med at ingen av dem var ansvarlige. Dermed ble Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) Lyses motpart.

Foreningen representerer bransjen når det oppstår store uklarheter rundt forsikringsdekningen. Advokat Trond Høiby representerte YFF i retten.

Han ønsker ikke å uttale seg om tidsbruken i en enkeltsak, men på generelt grunnlag sier han til NRK at det ikke er uvanlig at saker som handler om yrkesskader er tidkrevende å behandle, særlig når det medisinske grunnlaget er sprikende.

– Det farligste du kunne gjøre

Gerd-Irene Lyse har gråten i halsen når hun snakker om sine tidligere arbeidsoppgaver på tannlegekontoret. Hun elsket jobben sin. Det var tungt for henne å måtte gi den opp allerede før hun fylte 50.

– Vi brukte noe som het Sibrin, kobberamalgam som vi varmet opp i en skje over åpen spritflamme. Når kvikksølvet begynte å tyte ut fra skallet på tablettene, tok vi det over i en morter og rørte rundt. Så jobbet vi videre med det i fingrene. Det var det farligste du kunne gjøre.

Lyse varmet opp amalgam fra tidlig på 1970-tallet og fram til 1987. Fra 1987 til 2003 ble hun også eksponert for kvikksølv gjennom utboring av gamle amalgamfyllinger.

Muskelplager og balanseproblemer

I 2001 fikk hun innvilget 60 prosent uførepensjon, og i 2004 ble hun erklært 100 prosent ufør. Men noen erstatning for yrkessykdom har hun aldri fått.

I Stavanger tingrett har hun nå krevd inntil tre millioner kroner for tapt inntekt og menerstatning. Dommen kommer en gang i første halvdel av juli.

Gerd-Irene Lyses helseplager startet kort tid etter at hun begynte å jobbe som tannlegesekretær i Stavanger-regionen i 1971. Først fikk hun muskel- og skjelettplager, kraftig hodepine, og balanseproblemer med tendenser til å falle framover.

Får støtte av den ene sakkyndig

Ved overgangen til 1980-tallet merket hun at finmotorikken i hendene ble svekket, en utvikling som bare fortsatte. I 1985 ble det vanskeligere for henne å gå, og hun måtte stadig oftere lete etter ordene når hun snakket.

Videre utviklet hun konsentrasjonsproblemer, skjelving og vansker med å lære nye ting.

Overlege Endre Sundal ved Haukeland universitetssjukehus er en av to sakkyndige i erstatningssaken.

Han mener Lyses helseplager mest sannsynlig har en sammenheng med yrkeskarrieren hennes:

«Hun har arbeidet med kobberamalgam fra 1971 til og med -87 og har vært betydelig eksponert for kvikksølv fra damp i forbindelse med oppvarmingen. Eksponeringen må ha vært svært høy», heter det i erklæringen som ble lagt fram i retten

Deltok i tv-dokumentar

Gerd-Irene Lyse var en av to hovedpersoner da NRK Brennpunkt i 2005 sendte tv-dokumentaren «Kvikksølvjentene» som fikk stor nasjonal oppmerksomhet.

Der kom det fram at 10.000 norske tannlegesekretærer som hadde vært utsatt for stor helserisiko i sitt arbeid med kvikksølv i perioden 1960–1990 kunne ha utviklet yrkesskader.

Tv-sendingen satte i gang omfattende prosesser hvor regjeringen blant annet finansierte en ekspertgruppe.

En av konklusjonene i sluttrapporten fra 2007 var at eksponering for kvikksølvdamp kunne ha utløst kognitive funksjonsforstyrrelser, det vil si hukommelsessvikt, utmattelse, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

I de påfølgende årene havnet flere saker i rettssystemet, og mange tidligere tannlegeassistenter vant fram, også i Høyesterett.

Parkinson kompliserer saken

I 2000 fikk Gerd-Irene Lyse påvist Parkinsons sykdom, noe den andre sakkyndige legger mye vekt på. Helge Kjuus, dr.med. og spesialist i arbeidsmedisin, sa i Stavanger tingrett at Lyses Parkinson-diagnose med liten grad av sannsynlighet har noen sammenheng med kvikksølveksponeringen.

Han mener heller ikke at Lyses påvirkning av kvikksølv har vært langvarig og sterk nok til at hun kunne ha utviklet noen av de andre sykdommene gjennom jobben sin.

De sakkyndiges konklusjoner og syn spriker altså, men begge legger ved omfattende referanselister fra forskning til støtte for sine syn. De medisinske miljøene er ikke samstemte, noe som gjør domstolens oppgave komplisert.

I dette bildet spiller det også inn at forskningen har utviklet seg over tid. I større grad enn tidligere åpner leger nå for at det kan være en sammenheng mellom kvikksølveksponering og utvikling av Parkinsons sykdom.

– Ingen sammenheng, mener motparten

I 2014 godkjente NAV Gerd-Irene Lyses helseplager som yrkessykdom likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven. NAV ga henne 40 prosent yrkessykdomsfordeler med virkning tilbake til 2001, samt menerstatning i gruppe 3.

Yrkesskadeforsikringsforeningen mener at NAVs tidligere vurderinger og konklusjoner ikke binder dem i denne saken.

YFFs prosessfullmektig, advokat Trond Høiby, hevdet i retten at Lyses skader og sykdommer ikke kan relateres til hennes tidligere jobb som tannlegesekretær.

Under rettssaken gikk han blant annet gjennom Lyses legejournaler helt tilbake fra 1970-tallet og framover mot 2000.

Høiby mente å kunne påvise at sykdommene hennes ikke var typiske for symptomer som vanligvis melder seg etter langvarig kvikksølveksponering.

YFF mener dette allerede ble dokumentert av flere sakkyndige erklæringer som NAV den gangen innhentet, men som de, ifølge YFF, valgte å overprøve.