– Dagens bygdeturisme satser feil, og er ikke «liv laga».
Det er konklusjonen i en forskningsrapport fra Høgskulen for landbruk og bygdenæringar på Jæren.
Les også:
Les også:
Forsker Dag Jørund Lønning kritiserer bygdeturismen for å lage oppkonstruerte attraksjoner som ikke er levedyktige for utenlandske turister .
– En tenker at de som kommer fra et annet land ønsker noe helt annet enn det vi som bor på stedet ønsker. Så konstruerer vi egentlig ganske kunstige attraksjoner med tanke på dem som kommer utenfra, der vi selv i liten grad deltar. I den grad vi deltar, så er det bare med å selge ting, sier Lønning.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Avhengige av lokale kunder
Forskeren mener at bygdeturismen på ingen måte er blitt den erstatningen for primærnæringen som det var ment at den skulle være.
Lønning mener at et ikke er nok utenlandske turister til å holde attraksjonene i live. Han peker på at vi ikke har flere utenlandske turister i Norge i 2010 enn vi hadde i 1998.
Les også:
Les også:
– Samtidig er det blitt langt flere som konkurrerer om dem som er her. Når du går inn i realiteten og ser på hva som skjer, så er faktisk flere og flere av disse bygdereiselivsbedriftene helt avhengige av lokale og regionale kunder, mens en fortsatt lever i forestillingen om at det er den «ekte» utenlandske turismen en satser på, sier forskeren.
– Sats på lokalbefolkningen
Lønning mener bygdeturismen må satse på lokalbefolkningen dersom den skal lykkes i fremtiden.
– De beste reisemålene er de gode lokalsamfunnene der menneker som bor på et sted bruker sine egne ressurser, sitt eget landskap, sin egen kultur, sin egen natur. Det er de som og er mest attraktive for dem som kommer utenfra, sier han.
Les også:
Les også:
Forskeren trekker fram restauranten Jærhagen på Brusand og Byrkjedalstunet i Gjesdal som eksempler på god bygdeturisme.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Det er veldig god mat og de trekker lokalbefolkningen. Så går gjetordet om at her går lokalbefolkningen, dermed må det være kvalitet. Da kommer de andre og, både dem som kommer fra andre steder i Norge og utlendinger, mener Lønning.
Forskeren sammenligner med vår egen adferd når vi er ute og reiser.
– Det første en gjør når en skal ut om kvelden er å «spionere» litt på lokalbefolkningen. Hvor går de for å spise? Vi tenker at der de går for å spise, der må det være kvalitet, så går een dit selv, sier Lønning.