Hopp til innhold

- Du mister litt motet

Ti prosent av barn og unge er i fare for å utvikle skolevegring. Tjue år gamle Endre får nå hjelp til å fylle hullene i kunnskapene sine.

Endre Mikkelsen

Tjue år gamle Endre Mikkelsen fant seg aldri tilrette verken på barne eller ungdomsskolen. Han har gått glipp av mange år med undervisning.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Stadig flere elever utvikler skolevegring. Fagfolk mener at ti prosent av barn og unge er i faresonen.

Stavanger kommune har etablert et eget skolevegringsteam som hjelper både skoler og foreldre.

Les også: Gruer seg til skolen

Les også: Lyger for å ta seg av barna sine

Lederen for teamet, Hege Vigran, sier barneskolene er blitt flinkere til å gripe fatt i problemene tidlig, og det er viktig.

– Barneskolene har blitt flinkere til å melde saker. Det er bra. Jo tidligere i forløpet vi kommer inn, jo lettere er det å snu. Det er og lettere å snu jo yngre eleven er. Da har ikke vegringen vart så lenge, og det har ikke befestet seg på samme måten verken i familie eller hos eleven sjøl, sier Vigran.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skolevegring

Stadig flere elever utvikler skolevegring. Fagfolk mener at ti prosent av barn og unge er i faresonenen.

Foto: Arild Eskeland / NRK

– Jeg har hull i kunnskapene

Tjue år gamle Endre Mikkelsen fant seg aldri tilrette verken på barne eller ungdomsskolen. Han har gått glipp av mange år med undervisning.

– Jeg har hull i kunnskapene. Problemene fremover baler bare på seg, sier han.

Endre mener han aldri ble sett på skolen.

– Du mister litt motet. Du gjør det, sier han.

Nå har han planer om å komme seg videre i livet.

– Jeg har planer om å fullføre bilmekanisk, få en læreplass og et fagbrev, sier Endre Mikkelsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Endre Mikkelsen

Endre Mikkelsen har planer om å fullføre bilmekanisk, få en læreplass og et fagbrev.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Mobbing og sosial angst

Det kan være sosial angst, mobbing eller andre årsaker som fører til skolevegring. Dersom hjelpen blir satt inn tidlig, kan det stanse utviklingen.

På Teinå skole i Stavanger har de tilrettelagt for barn og unge som vegrer seg for å gå på skolen. Et eget rom brukes som gradvis tilbakevending til klasserommet.

– Målet vårt er jo at de skal være her og at vi skal bygge ned den sosiale angsten. De er ungdommer. De skal ut og leve. Jo tidligere vi kommer inn, jo fortere ser vi at vi får løst opp i tingene. Det sier avdelingsleder Anne Katrine Mæland.

– Ikke gi etter for vondt i magen

Både lærere og foreldre får hjelp hos skolevegringsteamet i Stavanger. Skolen har stor betydning, men foreldre må heller ikke gi etter for vondt i magen eller hodepine.

– Det er viktig å holde ut og sende eleven til skolen selv om eleven klager på fysisk vondt, som de ofte gjør, sier Vigran.

Skolevegring, Teinå skole

Et eget rom på Teinå skole brukes som gradvis tilbakevending til klasserommet.

Foto: Arild Eskeland / NRK