Hopp til innhold

Gruer seg til skolen

Hver femte elev gruer seg til å gå på skolen. Psykolog mener skolen og foreldrene må samarbeide tettere.

Ill.bilde: Skolebarn
Foto: Tor Richardsen / Scanpix

Hver femte elev i grunnskolen i Trøndelag gruer seg til å gå på skolen.

Av disse får knapt fem prosent alvorlig skoleangst.

- Disse barna trenger lang tid på å klare skolehverdagen igjen, sier psykolog Jo Magne Ingul ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset Levanger.

 

- De aller fleste av den 20-prosenten går jo på skolen uten at man merker så mye på dem. De har noe de gruer for, men de går på skolen. Så har vi en liten andel som ikke klarer å gå på skolen i det hele tatt, sier Ingul til NRK Trøndelag.

Separasjonsangst

Og de utgjør mellom en og fem prosent av alle elevene i grunnskolen. Det er elever som har så stor angst at de prøver, men makter ikke å gå på skolen. Disse barna får hjelp på Barne-og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

- Det handler om unger med seperasjonsangst. De er redde for at det skal skje noe med dem selv eller med foreldrene i løpet av den tiden adskillelsen varer sånn at de heller vil være hjemme, forteller Ingul.

Blir hjemme

Dette gjelder oftest for barn i grunnskolen. Mens for ungdommer er det sosial prestasjonsangst som er vanlig.

- De gruer seg for å fremføre ting for klassen sin. De opplever at de dummer seg ut når de står foran klassen. Som en løsning på det problemet, velger de heller å bli hjemme, sier Ingul.

Må samarbeide

Ingul sier det er viktig at skole og hjem samarbeider tett slik at elever med skolevegring blir oppdaget. Dette er ofte de stille,flinke, usynlige elevene, sier Ingul.

- Det er viktig at skole og hjem samarbeider. At læreren forteller foreldrene til eleven hva som har skjedd og ikke lar det bli rom for misforståelser. Det er så vanskelig for barna at de bruker en hver mulighet til å unngå.

Psykologen sier at dersom ikke skole og hjemmet har tett kontakt, blir det fort rom for å utnytte situasjonen til sin egen fordel og bli hjemme fra skolen. Ingul mener det blir en sirkel det er vanskelig å bryte.

- Det første foreldene er nødt til å finne ut, er om det skjer noe på skolen som ikke er holdbart. Det må man ta tak i først. Dersom det ikke er det, skal barna på skolen. Da må foreldrene gjøre det som trengs for å få til det, sier Ingul.

Plan

Barnepsykologen foreslår både skyss til skolen, at foreldrene følger barna inn og tett kontakt med læreren.

- Jeg ville ha satt meg ned med skolen og laget en plan for hvordan vi vil skal få til dette her. Også hadde vi stått hardt på for å gjennomføre planen, sier han.

Ingen god løsning å skulke

Dersom barnet ikke er syk, skal barnet på skolen. Hvis ikke lærer barnet fort at det går an å unngå problemer ved å skulke.

- Selv om det er vondt både for eleven og foreldrene første dagen, så handler det om hva man skal lære seg på lang sikt. Hvis barnet får lov til å være hjemme med foreldrenes velsignelse uten at det er noen god grunn for det, da lærer eleven at løsningen på problemer blir å unngå det som er vanskelig. Det er det ingen som tjener på over tid, sier Ingul.