«Anna» følte seg ikke hørt etter åtte selvmordsforsøk – kritiserer psykiatrien

– Totalt er det åtte ganger jeg har forsøkt å ta livet mitt fordi jeg ikke orket mer, sier «Anna».

«Anna» er blant flere unge som mener hun ikke ble tatt alvorlig av BUP Haugesund. Hun heter egentlig noe annet, men ønsker ikke å stå fram med navn av hensyn til familien.

– De mente det ikke var fare for at jeg kom til å gjøre noe, selv etter at jeg hadde forsøkt flere ganger, sier hun.

NRK har fått tilgang til pasientjournalen hennes. Den viser at «Anna» har lidd av depresjon, posttraumatisk stresslidelse og spiseforstyrrelser.

Journalen viser også selvmordsforsøk og flere innleggelser på akutten. Selv sier hun at hun har enda flere forsøk bak seg.

Hun mener flere av selvmordsforsøkene kom som følge av at hun ikke ble hørt. Til slutt fikk «Anna» hjelp.

I dag er hun 20 år. Hun studerer og har et godt liv. Men hun minnes de tidlige ungdomsårene som et mareritt.

Bekymret for unges psykiske helse

Ifølge Folkehelseinstituttet er psykiske plager og lidelser det største helseproblemet blant barn og unge i Norge.

I rapporten «Jeg skulle hatt BUP i en koffert», utarbeidet av Barneombudet anslås det at rundt 70.000 barn og unge mellom tre og 18 år har en psykisk lidelse som bør behandles. Det tilsvarer mellom sju og åtte prosent.

I 2019 var det 56.000 barn og unge i Norge som mottok hjelp i psykisk helsevern.

I rapporten nevnes også bekymring for at mange ikke får hjelp tidlig nok i problemforløpet, at mange ikke får tilstrekkelig hjelp og at det er manglende kapasitet i tjenesten.

– Vi har Barneombudets rapport med oss i vårt videre arbeid med å skape enda bedre tjenester for barn og unge, sier statssekretær, Anne Grethe Erlandsen.

– Hva tenker dere om at ungdom er redd for at venner skal ta selvmord mens de venter på behandling?

– Det er veldig bekymringsfullt. Vi er generelt bekymret over at så mange har tanker om å ta livet sitt og at en del faktisk gjør det, sier Erlandsen.

• Les også: Regjeringen innfører nullvisjon for selvmord

Vil hjelpe ungdomsvenner

17 år gamle Bergljot Apeland Kvæstad sitter i Ungdomsrådet i Haugesund. Det siste halvåret har hun brukt mye tid på å snakke med ungdom som sliter psykisk.

Hun har engasjert seg i temaet etter at mange har fortalt de ikke har fått den hjelpen de trenger. Deriblant «Anna».

– De fleste jeg har snakket med sier de må vente i opptil tre måneder for å få hjelp av barne- og ungdomspsykiatrien. Og mange blir ikke trodd når de sier de ikke vil leve mer, sier Bergljot Apeland Kvæstad.

Hun er redd flere skal begå selvmord mens de står i kø til behandling. Og mener det er på tide at de unge blir hørt.

– Mange unge mener systemet ikke fungerer. Derfor mener jeg det er nødvendig med en gjennomgang av det, sier Apeland Kvæstad.

I rapporten fra Barneombudet kommer det fram at ventetiden for behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien varierer veldig. Noen steder må en vente mer enn 50 dager fra en er henvist til en kommer inn.

Beklagelig

Helse Vest har et mål om at ingen skal vente lenger enn 30 dager på behandling. Men ventetiden kan bli opp mot tre måneder.

– En ventetid på opp mot tre måneder er unntaket, men det kan forekomme i noen tilfeller. Vi har jobbet intensivt og målrettet med å få ventetiden ned, og er svært glad for at vi nå har en gjennomsnittlig ventetid på 24 dager, sier overlege og avdelingsleder ved BUP Haugesund, Georg Walter Reinhardt.

Han legger til at han synes det er beklagelig at noen unge mener BUP er et ikke-fungerende system.

– Det er trist hvis noen ungdommer opplever at systemet ikke fungerer, det er ikke slik vi ønsker at pasienter opplever kontakten med BUP, sier Reinhardt.

Innleggelse ikke alltid løsningen

BUP kan ikke kommentere enkeltsaker, og Reinhardt uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

Men han påpeker at suicidal adferd ikke nødvendigvis fører til innleggelse.

– Det er ikke alltid en innleggelse er den rette behandlingen ved suicidal atferd. Tvert imot kan dette i noen tilfeller forverre tilstanden, mener Reinhardt.