Setter inn ekstra voksne på skolene: – De mangler en viss struktur og disiplin

– Jeg grugleder meg.

Det svarer Synne Melberg da NRK spør henne om det å bli lærling.

17-åringen har ennå god tid til å forberede seg. Hun er elev på frisørlinja ved Godalen videregående skole i Stavanger, og det er først etter sommeren neste år at hun skal ut i jobb.

– Det blir jo et ganske stort sprang, fra skolen og rett til arbeidslivet. Men jeg gleder meg til læretiden, for da får jeg gjøre det jeg har lyst til, sier hun.

Samtidig er det langt fra alle som er like forberedte og klar til å starte yrkeslivet, slik Melberg forteller at hun er.

De siste årene har bedrifter og lærere ofte meldt fra om ungdommer som ikke mestrer rollen som lærling.

Turid Dykesteen Gjerdevik er en av dem som merker en endring blant elevene. Hennes oppfatning er at flere tenåringer enn før sliter med å gå den strake veien med to år i skole og to år i lære.

– De kan skole, men de kan ikke arbeidslivet. Det der med å snakke med voksne, være med voksne. Å ikke ha vennene sine rundt seg, det kan være skummelt for mange, sier hun.

Peker på pandemien

Dykesteen Gjerdevik har jobbet ved Godalen videregående skole i nesten 20 år. Hun er avdelingsleder og mener koronapandemien og endringen av fraværsregelen påvirket elevene.

Koronapandemien blir pekt på som mulig årsak til den negative trenden.

– Koronaen har nok gjort mye med mange. Vi ser at elevene har utfordringer med å finne seg læreplass. De syns det er vanskelig og trenger ofte hjelp, sier hun.

Mads Frantsen, daglig leder for Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet, deler hennes oppfatning.

– De mangler en viss struktur og en disiplin når de kommer ut i arbeidslivet. Det er telefonbruk, det er oppmøte, fravær generelt som først og fremst er et irritasjonsmoment, sier Frantsen.

Tendensen er den samme over hele landet, ifølge Rogaland fylkeskommune.

– Vi får meldinger fra opplæringskontorene og kommuner om at dette er et økede problem, sier Catrine Utne Pettersen.

Hun er fagopplæringssjef i fylket og forteller at elevene nå har det litt tøffere for å tilpasse seg, at de ikke har helt kodene.

– Jeg har kontakt med andre fylkeskommuner, og tilbakemeldingene vi får er at lærlingene sliter, at de ikke helt finner seg til rette og ikke takler den nye hverdagen, sier hun.

Ansetter egne koordinatorer

Utfordringene er så mange at Rogaland fylkeskommune nå ansetter egne koordinatorer på samtlige videregående skoler.

– Jeg tror det er mye psykisk uhelse som er skjult. Det er vanskelig for en ungdom, tror jeg, å si «jeg sliter med dette, dette syns jeg er vanskelig».

Maria Nunez ble ansatt i én av 15 nyopprettede stillinger for en knapp uke siden. Målet er å forberede og trygge tenåringene enda mer for yrkeslivet.

– Det er mye bra som blir gjort allerede. Vi må bare koordinere det og samkjøre oss, slik at vi klarer å nå ut til flere elever som har det vanskelig, sir Nunez.