I halvannen time kjempet Eivind sin livs kamp mot snømassene

– Det så mørkt ut ... Jeg ga opp på et tidspunkt, forteller Eivind Brimsø.

Den fjellvante skigåeren kommer aldri til å glemme datoen 15. februar 2018.

Han skulle bare ut på en skitur alene i fjellet. Men da han passerte hyttefeltet Fjellbergskardet, begynte det å buldre i skråningen over ham.

Vinterferien med familien utviklet seg plutselig til et mareritt. Store snømengder begynte å løsne fra en kolle 30 meter høyere oppe

– Jeg hadde ikke sjans til å røre meg. Da forsto jeg det var alvor.

Lederen for skredgruppen til Rogaland Røde Kors, Christer Mikalsen, har sagt at Brimsø hadde griseflaks.

– Jeg begynte å brøle og skrike, men ingen svarte ... Det var ingen der.

Flere tonn med snø trykket Brimsø mot en hyttevegg. Der ble han liggende. I fosterstilling.

– Jeg måtte kjempe ... Jeg kunne jo bare ha ligget der. Det var ikke her jeg ville dø, forteller han.

• LES OGSÅ: Røde Kors øker beredskapen i vinterferien

– Akkurat nå er jeg litt skjelven

Et døgn etter snøskredet i Suldal er Brimsø tilbake på stedet. Stedet der han kjempet sin livs kamp mot snømassene. Kampen som varte i halvannen time.

– Akkurat nå er jeg litt skjelven ... Du ser at det er noen tonn med snø som har kommet ned her ... Nå kjenner jeg at jeg er litt skjelven igjen, gjentar han.

På hytta satt familien lykkelig uvitende om hva faren i huset gikk gjennom. Helt alene begynte han å grave seg ut av skredet.

– Snøen kjentes ut som betong. Men jeg måtte hjem til samboeren og barna.

Brimsø fikk løsnet den ene armen. Han laget seg en lomme foran ansiktet. Et pustehull.

– Det hjalp positivt for psyken. Nå kunne jeg i alle fall puste, og skulle ikke kveles med engang. Men likevel satt jeg fortsatt fast.

– Jeg forsto at ingen kom til å hjelpe meg

Etter hvert løsnet også den andre armen. I den porøse snøen laget han snøball på snøball foran ansiktet. Målet var klart. Han skulle ut.

– Jeg forsto at ingen kom til å hjelpe meg. Litt etter litt forsto jeg at det minket med snø over meg. Jeg begynte å se buksa, forteller han.

Så brystet. Så magen. Til slutt klarte Brimsø å bevege kroppen i snømassene.

– Da forsto jeg at det kom til å ende godt.

Han kom seg ut og tok seg ned til en hytte i nærheten. Utrolig nok kom han fra snøskredet uten skader.

– Heldigvis gikk det bra. Jeg er glad for det, avslutter han.