Flere kredittinstitusjoner melder om en økning i antall saker hvor kunder kommer i gjeldsuføre etter å ha lånt millioner av kroner fra en rekke låneinstitusjoner:
- Vi opplever nå en vekst i saker hvor man går fra bank til bank og tar opp forbrukslån. Gjerne en 20 - 25 forskjellige kreditorer, og pådrar seg mange millioner i fobruksgjeld hvor hele korthuset faller sammen ganske fort, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wullf i GE Money Bank i Stavanger.
Får ikke innsyn
Wullf ønsker nå at det innføres et sentralt norsk gjeldsregister som gir låneinstitusjonene innsyn i hvor mye gjeld kunder har hos andre utlånere, slik mange andre land har innført.
- I dag har vi ingen mulighet til å sjekke de låneopplysninger som lånesøker oppgir. Det er et paradoks at vi som banker blir bedt om å være edruelige og ansvarlige, og ikke gi mer lån enn lånesøker kan betjene og samtidig ikke få vite hva lån lånesøker har.
Omstridt forslag
Men en rekke tunge institusjoner har gått mot et slikt gjeldsregister. Blant dem er Datatilsynet, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. Årsaken er i første rekke hensyn til personvernet.
Det argumentet forstår ikke gjeldsforsker Lars Gulbrandsen ved NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
- Poenget med et gjeldregister er at det vil skjerme folk som er i store problemer og forhindre at de gjør noe dumt for å løse sine problemer.
- Skal ikke blottlegges
Et eventuelt forslag om gjeldsregister utredes nå i Barne- og likestillingsdepartementet. Forsker Lars Gulbrandsen ser ingen argumenter som er tunge nok til ikke å innføre et slikt register.
- Man foretar jo kredittvurderinger i dag, men på bakgrunn av langt dårligere data.
Det siste er GE Money Bank og informasjonsdirektør Wullf opptatt av.
- Jeg har forståelse for at folk ikke vil blottlegge seg fullstendig, og ingen vil det. Det er ikke det vi ber om. Vi ber om et ytterst lite hjørne av virkeligheten for å få belyst gjeldsgraden til den som søker om å få lån.
