Det nye lykkelandet

RIO DE JANEIRO (NRK): Hva skal vi leve av etter oljen? Mer olje virker det som.

Og kanskje vind, og sol og alt det andre som gjorde at Statoil skiftet navn til Equinor. Et navnebytte verdt 250 millioner kroner. Småpenger i denne historien. Virkelig småpenger.

Vi begynner med det helt klart viktigste: oljen.

– DBO?

Den eldre resepsjonisten våkner til liv. Det så ut som han sov med hodet hvilende på armen. Spørsmålet hans er svar på vårt spørsmål om han vet hvor det relativt ferske selskapet har kontor.

– Ja...DBO? Vet du hvor de holder til?

Vi spør igjen.

Resepsjonisten slår ut med hendene. En kvinne går forbi.

– Sjette etasje, sier hun på portugisisk.

– Sjette, gjentar resepsjonisten og peker oppover. Som om han visste det hele tida.

Det er dit vi skal.

I sjette etasje er det mørkt. Vi hører ingen lyd. Vi følger gangen innover. En dør med et papirark der det står DBO Energy. Riktig sted.

– Han der har vi gitt opp.

Kjetil Solbrække ler. Han sikter til resepsjonisten i første etasje. Den tidligere Hydro- og Statoil-toppen er formelt sett ansatt på Brasil-kontoret til analysefirmaet Rystad Energy.

Det er få nordmenn som har bedre oversikt over landet. Han kom til Rio de Janeiro i 2005 etter å ha bidratt til Norsk Hydros oppkjøp av det store Peregrino-feltet på brasiliansk sokkel. Et felt det statseide oljeselskapet Petrobras hadde gitt opp.

Men nordmennene klarte det brasilianerne ikke klarte. Og nå snakker vi ikke om det å score to mål i en kjent gruppespillkamp i Marseille i 1998. De klarte å få den tunge, tunge og seige oljen opp. Det sprutet ikke olje som man ser på film. Men den kom opp. Vi kommer tilbake til den historien.

Solbrække ledet det nyoppstartede kontoret i Norsk Hydro, og etterhvert Statoil, i Brasil. Inn i et utenlandsk oljeeventyr som virkelig har akselerert de siste årene. Men nå har han trukket seg ut av andres selskap. Nå driver han for seg selv. Med sin norske partner, et par geologer og kontoransatte.

På veggen henger det et kart over Brasil. Enkelte felt og leteområder i havet er markert.

På møtebordet ligger det flere steiner fra havbunnen. Prøver. For at geologene skal kunne studere dem.

– This is the place to be! Det regner iallefall mindre enn i Bergen.

Solbrække ler.

Han spør om han skal skru av klimaanlegget som henger over vinduet. Det er gammelt og bråker. På bordet står det flere tomme vannflasker. Han rydder dem vekk.

– Vi satser på modne oljefelt. Det er ikke særlig til konkurranse på dette området her i Brasil. Mulighetene er store.

Men hvorfor akkurat Brasil? Hvorfor investerte delvis statseide Equinor 10 milliarder dollar, over 80 milliarder kroner der frem til 2018? Og hvorfor skal de investere 15 milliarder dollar til?

Hva skjedde egentlig med den grønne satsingen?

Eller er det olje som fortsatt gjelder?

Mens de bygger ned kontorene i andre land som USA, og ikke minst Norge, så bygger de opp i Brasil.

Hvorfor drar flere og flere nordmenn fra alt det kjente og kjære til den andre siden av verden? Til et land der over 60.000 mennesker ble drept i 2017. Der den nyvalgte presidenten twitrer videoer med såkalte gyldne dusjer (ikke søk det opp).

Der det statseide og allmektige oljeselskapet Petrobras var involvert i en kjempestor korrupsjonsskandale?

Disse spørsmålene førte oss til Rio. Til dette litt slitte kontorlokalet i sentrum.

Mens vi venter på andre sesong av oljedramaet «Lykkeland i Norge», er det flere og flere som mener det neste store kapitlet om Norges oljeeventyr blir skrevet i Brasil.

Vi møtte noen av de nye hovedpersonene.

I det de tror er det nye lykkelandet.

Solbrække lener seg tilbake i stolen.

– Ifjor gikk oljeproduksjonsnivået i Brasil forbi Norge. For første gang. Brasil kommer til å bli større enn Norge. Større enn det Norge noen gang har vært.

Dronningen

– Hvorfor jeg har en krone liggende på pulten? Jeg er vel dronninga her.

Margareth Øvrum plasserer plastkrona på hodet sitt. 12. etasje i Rua do Russel, 804 - Gloria, Rio de Janeiro. Equinors hovedkontor i Brasil.

Vi er her nå.

Noen minutters kjøring fra Solbrækkes kontor i Centro Rio. Equinor er selvfølgelig det norske lokomotivet. I Brasil også. Akkurat som i Norge.

De leier forsåvidt hele 8., 9., 10., 11. og deler av 13. etasje også.

– Vi har 500 ansatte i Brasil i dag. Innen året er omme så kan vi fort være 100 flere. Vi har tusen i USA, men der bygges det ned. I London har vi også 500.

Øvrum er sjefen til de 500 i Brasil.

Skienskvinnen jobbet seg opp fra gulvet til å bli konserndirektør i det som tidligere het Statoil.

Frem til nylig var det for teknologi, prosjekter og boring. For eksempel Johan Sverdrup-utbyggingen i Norge. Gigantprosjektet som har «reddet» norsk oljeindustri de siste årene og som vil bidra til økt produksjon de neste årene.

Men etter Sverdrup er det ikke så mange giganter som venter i Norge. Det er det i Brasil.

Ifjor høst ble Brasil skilt ut som et eget satsingsområde. Ut fra resten av de internasjonale satsingene. Brasil var for stort. Det måtte ha en egen direktør. Konsernsjef Eldar Sætre spurte en av sine absolutte tungvektere. Margareth Øvrum.

– Jeg sa ja med én gang. Til og med før jeg hadde snakket med mannen min, ler hun.

Hun overtok som leder i midten av oktober 2018 og flyttet til Brasil etter årsskiftet. Hele familien har besøkt henne. Sønnen har bodd i leiligheten hennes sammen med kjæresten de siste tre måndene. Mannen flytter snart ned. Samtalen hun måtte ha etter forespørselen hun fikk fra Eldar Sætre, gikk tydeligvis greit.

Hun er i ferd med å etablere seg i det åpne landskapet i 12. etasje. I hjørnet. Med ryggen mot utsikten. Over marinaen. Der flere oljeskip, plattformer og rigger passerer.

Øvrum har svarene. Hvorfor akkurat Brasil? Hva brukte Equinor 10 milliarder dollar, nesten 88 milliarder kroner, på her? Og hva skal de bruke ytterligere 15 milliarder dollar (132 milliarder kroner) på?

Øvrum lister opp.

De har kjøpt seg opp 25 prosent i feltet Roncador. Det inneholder tre milliarder fat utvinnbar olje. Det er omtrent det samme som på Johan Sverdrup-feltet i Norge. Gigantfeltet som har blitt kalt redningen for norsk oljeindustri. Men på Roncador er det egentlig mye mer. Nærmere ti milliarder fat. Men det er ikke alt man får opp. Equinor har fått sin del for å bidra til å få opp mer enn det Petrobras klarer selv.

De har kjøpt seg inn i flere leteblokker, og funnene Pao de Acucar og Carcara. Spesielt sistnevnte er lovende. Et felt der det skal være snakk om to milliarder fat olje. Der Equinor kommer til å bli operatør med andel på 40 prosent.

Det grønne alibiet i porteføljen: Solenergiprosjektet Apodi nord i landet. Det er under utbygging. Og Equinor fortalte ifjor om samtaler med Petrobras om et offshore vind-samarbeid. Altså samarbeid om gigantiske flytende vindmøller utenfor kysten.

Og det som var svenneprøven til Equinor på brasiliansk sokkel: Peregrino-feltet. Et felt Equinor er operatør på og eier 60 prosent. Equinor har vært i Brasil siden 2001 og året etter begynte de å kjøpe seg inn i Peregrino-prosjektet. Et felt der det var så tjukk og tung olje at Petrobras hadde gitt opp å få den opp. Men Equinor klarte det.

De har fått opp to plattformer og en såkalt FPSO, et flytende produksjonsskip, på feltet. Olja pumpes opp. Dag etter dag. Dollar etter dollar. Vi fikk være med å se. Det Equinor klarte her, imponerte brasillianerne.

Til neste år skal det komme en ny plattform på dette feltet. Og etter hvert skal Carcara sannsynligvis bygges ut. Og slik går milliardene. Men målet er at det skal komme langt flere tilbake.

– Målet er at vi skal produsere mellom 300.000 og 500.000 fat fra Brasil innen 2030. I dag er produksjonen 90.000 fat, sier Øvrum.

I Norges produseres det totalt to millioner fat olje per dag. Det er totalt. Her er Equinor operatør på 42 plattformer og felt.

Og Equinor har satt seg i en god posisjon i Brasil også. De er i dag den tredje største olje og gass-produsenter i Brasil, bak statseide Petrobras og giganten Royal Dutch Shell. Også Exxon Mobil har satset hardt på Brasil de siste årene. Og franske Total.

Nordmennene kjemper mot den absolutte verdenseliten om de beste «skjerpene» i olje-Klondyke.

Og det lokker til seg flere og flere fra fjern og nær. De som vil være med på et nytt olje-eventyr. I 30-40 grader og sol.

Men alle eventyr har helter og skurker.

Og dagens historie om det norske olje-eventyret i Brasil begynte egentlig med en «skurk» på en bensinstasjon.

Historien om hvordan en enorm korrupsjonsskandale i statsoljeselskapet Petrobras åpnet dørene for flere utenlandske selskap. Som Equinor. Denne delen av historien liker ikke Øvrum å snakke så mye om.

– Jeg er ganske sikker på at det ikke foregår slikt i selskapet nå. De har lært leksa. Jeg har iallefall aldri opplevd noe slikt, sier hun nølende.

For hva kan hun egentlig si om Petrobras? Hun må jo jobbe med dem.

Den skitne bilvasken

– Det begynte med en såkalt «doleiro», en profesjonell hvitvasker som ble stoppet på en bensinstasjon utenfor Brasilia.

Arne Halvorsen har ingen problemer med å fortelle historien. Historien som ble viktig for Norges nye oljeeventyr. Vi møter ham på Ipanema-stranden, noen hundre meter hjemmefra i Rio.

Han vinker til noen menn som pumper jern på stranden.

– Det er noen venner av meg. Jeg pleier også å trene her.

Halvorsen var NRKs korrespondent i Rio fra 1999 til 2002. De siste årene har han vært forfatter og levert flere kronikker til forskjellige aviser i Norge fra sitt nye hjemland.

– Doleiroen bestemte seg for å samarbeide med politiet og ga noen opplysninger som førte til en direktør i Petrobras. Så valgte vedkommende å samarbeide med politiet og ga noen opplysninger så utvidet dette seg.

Dette var starten på operacao Lava Jato. Eller «operasjon bilvask». Det var spesielt bilvasker og bensinstasjoner som hadde blitt brukt til hvitvasking. Den første hvitvaskeren ledet til en direktør i Petrobras. Etterhvert ble det klart hvor institusjonalisert korrupsjonen var i oljeselskapet.

Bare se på disse tallene Halvorsen lister opp:

• Til sammen har politiet hatt over 60 forskjellige operasjoner de siste fem årene.
• Over 500 personer er arrestert.
• Over 50 personer er dømt til over 2000 år i fengsel til sammen.
• Tidligere president Lula har blitt dømt til 12 års fengsel. Etterfølgeren Dilma Rousseff har måttet gå av etter å ha blitt stilt for riksrett i 2016. Også neste president, Michel Temer, skal ha vært involvert.
• Den som foreløpig ikke har vært det, er president Jair Bolsanaro. Han med de gyldne dusjene. Nok om det.

– Man regner med at samfunnet har tapt 100 milliarder kroner. Man har riktignok klart å hanke inn 30 milliarder kroner. Og bare Petrobras har tapt 40 milliarder på situasjonen, sier nordmannen.

Det statlige oljeselskapet hadde monopol på alt. Ingen kom noen vei utenom Petrobras. Ingen. Derfor har Equinor pleiet forholdet til oljeselskapet siden kom til landet i 2001.

Og da den brasilianske partneren begynte å selge, da sto nordmennene langt fremme i køen.

– Petrobras har solgt mye. De har jo som sagt tapt nærmere 50 milliarder kroner bare på korrupsjonen. I 2017 begynte de å selge ut eiendeler de ikke ville ha. Som de ikke kunne bygge ut. Equinor har vært heldige og dyktige i forhandlingene.

Forklaringene på hvorfor Petrobras ble avhengig av friske penger er selvsagt flere enn skandalen etter doleiroen på bensinstasjonen. President Dilma Rousseff låste gassprisene. Ifølge Halvorsen skal det også ha kostet oljeselskapet 50 milliarder kroner, i tillegg til milliardene selskapet tapte på skandalen.

Og så var det alt korrupsjonen førte til. Kontrakter ble gitt til raffinerier som ikke var bygget en gang. Noen av dem ble aldri bygd.

President Lula, han som nylig begynte soningen av sine 12-årige fengselsstraff, hadde drømt stort da de gigantiske oljefeltene hadde blitt oppdaget på midten av 2000-tallet.

Oljepengene skulle løfte hele Brasil. Millioner ut av fattigdom og kriminalitet.

De skulle bli det nye Saudi-Arabia. Et ekte oljerike.

Og brasilianerne skulle få glede av alt det sorte gullet selv.

Men slik ble det ikke. For mange ville putte noen ekstra dollar i sine egne lommer på veien.

Og nå får folk fra andre land ta del i rikdommen.

Blant annet nordmenn.

– Equinor har spilt kortene sine godt. Nå er de det største utenlandske selskapet på brasiliansk sokkel. Det har aldri stått en linje om at Equinor har blitt tatt med buksa nede.

Arne Halvorsen trekker solbrillene ned fra hodet og på nesen. Han går bortover stranden der hundrevis av brasilianere og utenlandske turister bader i varmen.

Men vi drar videre. For det finnes flere nordmenn og flere historier å fortelle fra det nye lykkelandet.

Vi drar dit eventyret på mange måter begynte.

Sjefen fra Randaberg

– Det er en litt annen temperatur her.

Hun smiler og myser utover havet. Det er jo ikke akkurat en underdrivelse. Det bikker sjeldent 30 grader i Randaberg i Rogaland. Der Kjersti Torgersen kommer fra. Men for en drøy måned siden startet hun jobben i Brasil. Som produksjonssjef på FPSO Peregrino. En FPSO er en flytende produksjonsenhet. Eller et oljeskip, på en måte.

Et skip som er ankret 120 meter over havbunnen. To tvillingplattformer står på hver sin side av skipet. På Peregrino-feltet. Det første feltet der nordmenn fikk styringen i Brasil.

Feltet med den tunge og seige oljen.

Nå er vi her, langt uti havet. Av og til blir bølgene så høye som tre meter. Småtteri i forhold til Nordsjøen.

Her foregår lunsjpraten på portugisisk. Men kjeledressene har norsk logo.

– Jeg søkte på denne jobben. Jeg håpte på at jeg skulle få gleden av å være med på dette eventyret.

For familien var det ikke noe problem forteller Torgersen. Hun kommer fra jobben som plattform-sjef på Visund.

Nå jobber hun sammen med Leandro Bennet. Plattformsjefen på FPSO Peregrino. En muskuløs og blid brasilianer. Det er to år siden han fikk norsk arbeidsgiver.

– Det er utrolig bra å jobbe for Equinor. Man merker de er veldig profesjonelle. Det er utrolig bra å se hvordan de tar med seg sin erfaring innen blant annet HMS.

«Utrolig bra» er oversatt fra «amazing». Bennet bruker ordet amazing ganske mye. Spesielt når han beskriver sin relativt ferske arbeidsgiver.

Equinor er i ferd med å bygge opp en tredje plattform på feltet. Deler av den blir bygget i Norge. Så skal det leveres inn utbyggingsplaner for Carcara-feltet. Et nytt oljeskip er sannsynligvis det man ser for seg. Og så kan det bli mye, mye mer. Planene i landet er langsiktige. Hvor langsiktige er de for sjefen fra Randaberg?

– Vår jobb er å få Equinor inn i blodet på de mange nye som ansettes nå.

Energiselskapet

Og sånn vil det fortsette. År etter år. Mer olje. Mer penger.

Iallefall hvis alt går etter planen.

I år det 50 år siden det ble påvist olje på feltet Ekofisk i Nordsjøen. En begivenhet som er litt løst gjenfortalt i TV-serien Lykkeland. Løst fordi det blant ikke sprutet opp noe olje på den måten som det gjorde i TV-serien. Det hadde blitt regnet som en veldig alvorlig og ukontrollert hendelse.

Nå kommer nordmennene med 50 års erfaring til landet der oljeeventyret ikke har kommet like langt. Kjetil Solbrække var blant de første.

– Oljen ligger i porene her.

Han løfter opp en av steinene på pulten og peker. I sjette etasje i de litt slitte kontorlokalene i Centro Rio.

Solbrække var sjef på det første kontoret Hydro åpnet i Brasil i 2006. Så ble det StatoilHydro, Statoil før Equinor. Det brede energiselskapet som skal drive med mer enn olje. De er som nevnt allerede involvert i et større solprosjekt. Equinor har også inngått en avtale om å utforske mulighetene for offshorevind i landet. Partneren er selvsagt Petrobras.

Så svarene på spørsmålene fra tidligere.

Hvorfor Brasil? Det har vi forklart.

Den grønne satsingen? Den lever den.

Er det olje som gjelder? Ja. Det er det.

Det er 15 år siden man nådde en foreløpig topp på produksjonen fra norsk sokkel. Når Johan Sverdrup-feltet kommer i produksjon, så vil produksjonen gjøre et hopp. Men så vil flere av gigantene på norsk sokkel begynne å stenge. For eksempel Statfjord-feltet innen 2025. I Brasil peker pilene oppover. Og Solbrække tror de vil dra flere nordmenn med seg.

Selv Peregrino-feltet har mange, mange år igjen. Da Solbrække begynt sitt Brasil-eventyr så man for seg produksjon i 30 år. Foreløpig har det knapt gått åtte år siden den første oljen fra feltet kom opp. Og enda er det mange felt som står for tur.

Derfor slår Solbrække fast:

– Innen ti år vil Equinor tjene mer på oljevirksomheten i Brasil enn i Norge.