Antall kristne friskoler doblet på sju år – nå skal det bli enda flere

– Vi ser at den kristne innflytelsen forsvinner ut på sidelinjen, sier initiativtaker Martin Cave.

Det er ikke tilfellet på den kristne friskolen (KF) i Stavanger. De ti 3. og 4.-klassingene klapper og de synger.

We wanna see.

We wanna see.

We're gonna see Jesus lifted high.

Foran elevene, smilende på en stol, sitter lærer Inger Lise Sandal Degnes.

– Kristne verdier er et godt fokus for barna å ha, sier hun.

Over 1000 elever går på kristne friskoler i Rogaland, som er det fylket med flest slike skoler. Totalt har det blitt 82 kristne friskoler på grunnskolenivå i Norge, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Antallet har nær doblet seg på sju år.

Og flere skal det bli – hvis de kristne organisasjonene får det som de vil.

Les mer om kristne friskoler:

• Her ber elevene sammen hver eneste morgen
• Styreleder: – Vi kan ikke diskriminere, men vi kan forskjellsbehandle

– Begeistrede elever

En rekke kristne organisasjoner går nå sammen om et konseptet de mener de vil få kristne friskoler til å lykkes i hele Norge.

– Stadig flere ønsker å være en del av en slik skole, sier Cave.

IMI Kirken og Normisjon står bak Kristent Felleskap Norge. I tillegg får de støtte fra Pinsebevegelsen og Frikirken. Dette er første gang at store kristne organisasjoner går sammen om en friskolebevegelse.

De vil tilby en fiks ferdig «pakke», som skal fungere som modell for en ny friskolebevegelse i landet.

– Vi gir ungene våre del i de kristne verdiene. Når det ligger i bunn, så skaper vi trygge, frimodige og begeistrede elever, sier Cave.

– Er ikke den norske skolen trygg?

– Jo, det er den. Samtidig er elementet av kristen tro fraværende. Ungene våre trenger den delen også.

Men ikke alle er frelst av tanken.

– Tjener ikke noen

– Disse verdiene ligger i oss alle. Du behøver ikke gå på en kristen skole for å bli et godt menneske, sier Ingebjørg S. Folgerø.

Hun er Høyre-politiker i Stavanger, og humanetiker. Og skeptisk til kristne friskoler.

– Hvis alle trossamfunn skulle lage friskoler, møtes ikke barn og unge på en felles arena. Det blir oss kristne, oss humanistene, oss muslimene ... Det tjener ikke noen, mener Folgerø.

Folgerø mener friskoler er spesielt problematisk i distriktene.

– Der kan vi kan risikere å måtte legge ned ordinære norske fellesskoler. Det synes jeg er en katastrofe.

Når en friskole blir godkjent av departementet, får den statsstøtte som tilsvarer 85 prosent av støtten en offentlig skole får for det samme antallet elever.

Heller ikke på den andre siden av det politiske landskapet, SV, skaper friskolene begeistring.

– Jeg hadde håpet at friskolebevegelsen heller ville se verdien av at alle barn møtes i fellesskolen, sier Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV.

– Å ha gått på skole med barn som har en annen kultur eller en annen religiøs bakgrunn er en verdi du har med deg videre i livet, mener hun.

• Les også: Homofil rektor på kristen skole sier opp

Komplisert

Ifølge Geir Skeie, professor i religionsdidaktikk ved Universitetet i Stavanger, er det forsket lite på friskoler og effektene av dem.

Svaret på friskolenes vekst handler om flere ting, tror professoren. Både anledning, privat velstand og aktive, kristne småbarnsforeldre som er usikre på om de er tilfreds med det offentlige tilbudet er blant forklaringene.

Skeie minner også om at det fremdeles er få slike skoler i Norge, sammenlignet med i andre land, blant annet Sverige og Danmark.