– Norske lyngheier er ei tikkende brannbombe

De har svidd 5.000 mål med lyng de siste ti årene. Resultatet er ny frisk lyng som smaker godt for villsauene til Ove Stumo fra Tysvær.

– Den lyngen her er sju år gammel. Dette er helt perfekt, sier Stumo.

Frisk røsslyng og krekling soler seg på en sjelden regnfri høstdag på Høie i Tysvær.

Ove Stumo har svidd lyng i årevis for å bevare lyngheiene på Haugalandet.

Lyngen holdes i hevd gjennom kontrollerte lyngbranner. Dette er en tradisjon som har vært vanlig i tusen år, men som siden krigen har avtatt.

Tikkende brannbombe

Det Stumo og lyngbrennerne på Haugalandet gjør er sjeldent.

I dag gror store deler av norgeskysten igjen fra Sørlandet til Lofoten. Og det brenner godt.

– I dag har vi kanskje ti prosent igjen av det som var åpne lyngheier på slutten av 1800-tallet. Resten har grodd igjen. Brannfaren er til å ta å føle på nesten over alt, sier fagkonsulent på Lyngheisenteret, Mons Kvamme.

Det er umulig å tallfeste antall mål med gamle brannfarlige lyngheier i Norge, men forskningsleder hos Møreforsking i Ålesund, Liv Guri Velle, ser at gamle lyngheier begynner å få et stort omfang.

– Store deler av kystlandskapet vårt kan brenne dersom det blir tørt i marka. Her kan man forvente at ilden vil ta godt tak dersom man får en ukontrollert brann, sier hun.

Kan ikke slukkes

Velle har forsket på lyngbrannfare, sammen med professor Torgrim Log, på Høgskulen på Vestlandet. Log omtaler lyngheiene som en tikkende brannbombe.

– Det så vi veldig tydelig i slutten av januar 2014. Flatangerbrannen ble den største brannen i Norge siden 1923 med hensyn til antall tapte bygninger i brann, sier Log, om brannen som startet med en gnist, som traff den tørre vegetasjonen.

Professoren er også bekymret for klimaendringene.

– Blir det tørt og varmere, slik det er spådd, vil lyngen tørke enda mer. I verste fall kan brannen gå i jorda. Det er ulmebranner som praktisk talt er helt umulig å slukke, sier Log.

– Jeg er bekymret for at vi ikke har forstått risikoen og ikke gjort nok tiltak.

Vil hjelpe brannvesenet

Samtidig roser han tiltakene til Ove Stumo og lyngbrennerne på Haugalandet. Ikke bare holder de store lyngheier i hevd. De har også organisert seg i en lyngbrannreserve, som kan tilkalles dersom brannvesenet trenger assistanse ved en eventuell villbrann.

Men også her gror mye av lyngheiene igjen.

– Villbrannene kommer vi til å få. Og vi vil få større og større problemer med å kontrollere dem, sier Stumo.