– Nathan-dommen må få konsekvenser

– Nathan-dommen må få konsekvenser for andre asylbarn, det mener høyesterettsadvokat Bent Endresen.

Nathan

Nathan Asfaw, sammen med mor Zinash Assefa og far Asfaw Eshete er glade for at Oslo tingrett har avgjort at de skal få bli i Norge.

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix
Bent Endresen

Høyesterettsadvokat Bent Endresen mener at likhetsprinsippet må gjelde i Nathan-saken.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

I går sa Utlendingsnemnda (UNE) at de ikke anker Tingrettens dom. Dermed får Nathan og familien hans bli i Norge.

Høyesterettsadvokat Bent Endresen mener at likhetsprinsippet må gjelde i denne saken.

Gikk til sak mot staten

Syv år gamle Nathan Eshete er født og oppvokst i Norge. I fjor ga UNE endelig avslag på familiens søknad om beskyttelse og opphold i landet på humanitært grunnlag. Nathan stod derfor i fare for å bli sendt til foreldrenes hjemland, Etiopia.

Foreldrene til Nathan gikk til søksmål mot staten og UNE, tirsdag denne uken vant de frem i Oslo tingrett.

UNEs vedtak om å sende ut Nathan ble kjent ugyldig, og familien fikk bli i Norge.

– Bør få konsekvenser

Endresen saksøkte i fjor staten på vegne av om lag 400 etiopiere, for å la dem få bli i Norge. Dette skjedde etter at Norge inngikk en returavtale med etiopiske myndigheter i 2012. Denne gruppen på 400, består av 60 barn som er i tilsvarende situasjon som Nathan. De er født og oppvokst i landet, og flesteparten av dem bor i Rogaland, ifølge Endresen.

– Forvaltningen skal ikke drive med forskjellsbehandling. Sammenlignbare tilfeller skal behandles likt, sier Endresen

– Kan enn da forvente at andre barn i lignende situasjoner får bli?

– Ja, jeg mener jo det, men det er opptil UNE å avgjør. Hvis de vil behandle like tilfeller likt så må det jo få konsekvenser i en rekke andre saker.

– Får lite å si

I går sa jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, til NRK at Nathan-saken vil få lite å si i tilsvarende saker fordi dommen er veldig konkret, og bygger på vedtaket som ble truffet i akkurat hans sak.

– I tillegg er dette en dom fra tingretten som ikke kan sammenlignes med dommen fra Høyesterett.

I dommen fra Oslo tingrett det blant annet at hensynet til barnets beste ikke har

Hans Fredrik Marthinussen

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen tror ikke Mahdi Shabazi og de andre asylbarna har grunn til å juble etter dommen i Nathan-saken.

vært forsvarlig vurdert fra norske utlendingsmyndigheter.

– Poenget er at det er en saksbehandlingsfeil, en klassisk slurv i forvaltningen, sa Marthinussen i går.

Endresen mener likevel at saken bør få noe å si for de andre barna.

– Dommen er viktig fordi UNE unnlater å anke dommen – som de kunne ha gjort. I stedet for å fatte et nytt vedtak som de egentlig blir pålagt som en konsekvens hvis dommen skulle bli stående endelig, lover UNE at Nathan og familien skal få opphold. Altså gir de en gunstig behandling som bør strekkes ut til tilsvarende situasjoner, sier han.

Etter at UNEs vedtak ble kjent ugyldig på tirsdag, var det fire ukers ankefrist. Men UNE bestemte seg altså dagen etter dommen kom. Overfor NRK var UNEs talspersoner klare på at når dommen blir stående betyr det at Nathan får bli i Norge.

Nathans far Asfaw Eshete og støttespiller Aina Heldal Bøe snakker om lettelsen over at UNE ikke anker. Reporter: Runa Victoria Engen.

Arkivvideo: Nathans far etter at han fikk at UNE ikke anker:

Har søkt om fri rettshjelp

Endresen har ikke gitt opp arbeidet med å få opphold til de om lag 400 etiopierne som kan bli returnert, og har fått styrket håpet om en gledelig slutt. Men slike saker er dyre. Han antyder at Nathan-saken kosta 210.000 kroner i tingretten, og det er det ikke alle i gruppa som har råd til.

Haniel Habtom (4) og Nathan Habtom (1)

Haniel Habtom (4) og Nathan Habtom (1) har bodd sammen med mor og far på Dale Asylmottak hele livet sitt. Foreldre frykter at barna blir foreldreløst om de blir sendt hjem til Etiopia med tvang. Håpet deres er søksmålet mot staten.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

– Vi arbeider med flere ulike alternativer for å få sakene videre, men alle må søke enkeltvis etter dom fra Høyesterett. Derfor har de nå søkt de ulike Fylkesmennene om fri sakførsel.

Det kommer altså an på finansieringen om sakene kommer opp eller ikke.

– Fri sakførsel har stor betydning for videre progresjon, sier Endresen.