– Et skritt nærmere drømmen

Turban, hijab og kalotter er nå tillatt i tilknytning til uniformer i det norske forsvaret. Det gir Zebull Husseini muligheten til en militærkarriere.

Hijab og turban og jødenes kalott er nå tillatt i det norske forsvaret. Det er Forsvarsdepartementet som har gitt klarsignal til ordningen. 
For Zebull Nisa Husseini fra Stavanger er bruken av religiøst hodeplagg i det militære helt avgjørende.

Zebull Nisa Husseini håper på en karriere i forsvaret nå som hun får bruke hijab i tjenesten.

– Det er fantastisk. Nå ser det lyst ut for dem som bruker hijab og har lyst til å bli med i militæret, sier 19 år gamle Zebull Nisa Husseini.

Forsvarsdepartementet har gitt klarsignal til ordningen som tillater bruk av religiøse hodeplagg som turban, hijab og kalott i det norske forsvaret.

Klarert fra 1. juli

– Bruken av religiøse symboler på forsvarets uniformer ble klarert fra 1. juli i år, sier major Tor Simen Olberg, rådgiver for Feltprosten som leder Feltprestkorpset i Forsvaret.

I dag dro Husseini fra Stavanger til Madlaleiren hvor store deler av rekruttenes førstegangstjeneste avtjenes. Nå ser hun på situasjonen med nye øyne.

– Det ser spennende ut. Alt de gjør, får bli med på, og lærer, sier hun.

Grønt lys for bruk av religiøst hodeplagg i militæret leder henne ett skritt nærmere drømmen om det norske forsvaret.

Zebull Nisa Husseini hilser på Per Skjegstad

Zebull Nisa Husseini hilser på Per Skjegstad, sjef for KNM Harald Hårfagre.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Bedre grunnlag å velge fra

Per Skjegstad

Per Skjegstad tar gjerne imot rekrutter mer religiøse hodeplagg i Madlaleiren i Stavanger.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Per Sjegstad er sjef for KNM Harald Hårfagre, som holder til i leiren. Han tror de nye regulere kommer til å forbedre forsvaret.

– Vi får et bedre grunnlag å velge fra når vi nå tar imot hele befolkningen i stedet for å isolere ut noen, sier han.

Årsaken til at det nå blir tillat med religiøse hodeplagg er at soldatene er knyttet til mange flere trosretninger i dag enn tidligere. I tillegg til muslimers hijab er det også gitt grønt lys for bruk av turban for soldater som er sikher. For soldater tilhørende det mosaiske trossamfunn, det vil si jøder, er det blitt tillatt å bære en kalott eller en mindre, rund lue på hodet. Denne kan også bæres under den vanlige uniformsluen.

Retningslinjer for bruk

Alle retningslinjene for militær bruk av hodeplaggene er ennå ikke på plass.

– Det vil være situasjoner der vi på se hvordan vi skal løse det, men i den daglige driften tror jeg ikke det vil by på problemer, sier Per Skjegstad.

– Det forutsettes at kvinner som bærer hijab har knyttet denne stramt rundt hodet. Hodeplagget skal ikke henge og slenge fritt omkring den enkelte, sier major Olberg i feltprestkorpset.

Gir et større mangfold

Haron Hussain

Haron Hussani tror på et større mangfold i videre rekruttkull.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Forsvaret er allerede tilpasset religioner med tanke på matregler.

– I kantina står det hva som er hva. Du vet jo selv hva du skal spise og ikke, sier rekrutt Haron Hussain.

Han tror reglene vil åpne opp for et større mangfold enn i dag.

– Jeg tror at om tre-fire år vil du se mange flere med religiøse plagg som går rundt her i uniform, sier Hussain.

Håper på karriere med hijab

Zebull Nisa Husseini er nå klar for å prøve å komme inn i forsvaret.

– Nå er både jeg og andre jenter med hijab et skritt nærmere drømmen om å få bli med. Jeg får håpe jeg kommer inn en gang, sier hun.

Bruken av hodeplagget i militæret avgjørende.

– Det hadde vært dumt dersom jeg måtte ha tatt den av når jeg kom inn her. Det betyr mye å ta med den rettigheten inn, og få praktisere religionen slik du gjorde det før, sier Husseini.

Rekrutter i Madlaleiren

Rekrutter i Madlaleiren i aksjon.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK