Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge

26. november 1942 legger skipet Donau fra kai i Oslo. Om bord er 529 barn, eldre, kvinner og menn. I Oslo havns skipsprotokoll er det ført sirlig inn: Last: Jøder.

Til sammen 773 jøder Norge ble sendt fra Norge til de tyske dødsleirene. Bare 38 overlevde.

Last: Jøder er historien om hva som skjedde med jødene i Norge under 2. verdenskrig.

Det er også en historie om heltemot, kjærlighet, unnfallenhet og tap.

Norske myndigheter og politiets rolle

Norge var under tysk okkupasjon, men hvilken rolle spilte norske myndigheter og norsk politi i den effektive aksjonen mot jødene i Norge?

Og hvem var de som hjalp jødene med å flykte og hvilken risiko sto de overfor?

Hva skjedde her, i vårt land og i våre gater?

- Det er ikke tidligere laget en samlet fremstilling for tv av hva som skjedde med jødene i Norge under 2. verdenskrig. I dag finnes bare et fåtall tidsvitner igjen som er førstehåndskilder på hva de opplevde, hva som skjedde med dem og deres familier. Det har vært viktig å få disse i tale mens det ennå er tid, sier prosjektredaktør i NRK Marie Sjo.

Gjenlevende tidsvitner forteller sine historier

Vi følger de personlige historiene fra de som var til stede og opplevde dramatiske år – i dekning, på flukt, under deportasjon og i fangenskap. Det stod om livet og alle måtte de ta avgjørende valg.

Inger-Lise

Inger-Lise fra Oslo er kun 9 måneder gammel når hennes mor forstår at de må rømme fra Norge. For de som organiserer flukten er det helt uaktuelt å ta med seg en så liten baby på en farefull flukt, det kan risikere hele operasjonen. Skal Inger-Lises mor rømme uten sin lille baby, eller skal hun bli og utsette dem alle for en uviss skjebne?

Gerd

Hvilke tilfeldigheter fører til at 12 år gamle Gerd fra Grünerløkka i Oslo unnslipper deportasjonen med minutters margin? Hun kastes deretter inn i en dramatisk flukt med Carl Fredriksens transport.

Siegmund

Gjennom Nansenhjelp fikk 19 jødiske barn fra Østerrike tilbud om å være 3 måneder i Norge på sommerleir. En av disse barna var 9 år gamle Siegmund. Etter hvert opprettes et barnehjem for disse barna i Oslo, frem til de må flykte på dramatisk vis 26. november 1942. Hvordan skal 13-årige Siegmund slippe unna nazistenes klør for andre gang i sitt unge liv?

Sonja

Sonja var yngst i den eneste jødiske familien i Telemark. Det var mange nazister i Skien, og heller ikke hjemmefrontens lokale ledere ønsket å hjelpe den lille familien å flykte. Men ved hjelp av flere gode redningsmenn og transport med båt til Sverige reddes de etter en dramatisk flukt.

Liv

Når de mannlige jødene i Trondheim arresteres, står ikke Livs far på listene. De kommer seg ut av Trondheim i siste liten og får en dramatisk flukt over fjellene til Sverige.

Ivar

Ivar flyktet til Sverige sammen med moren etter noen uker i dekning i november 1942. Det var ikke uvanlig å dope ned barn som skulle fraktes over grensen, men grenselosen gjorde en avtale med 4 år gamle Ivar: Han skulle sitte i losens sekk og hviske ham i øret om han hørte fugler.

Anne-Lise

Anne-Lises far Hertze Caplan var en sentral ung mann i det jødiske miljøet i Tromsø. Han giftet seg med den ikke-jødiske jenta Ingeborg fra Tromsø og fikk datteren Anne-Lise i 1940.

Hertze ble, sammen med de andre jødiske mennene i Nord-Norge, arrestert og plassert i fangeleiren Sydspissen sommeren 1941. Hertze slipper aldri fri og dør i Auschwitz 3. mars 1943. Etter krigen ble det aldri noe jødisk miljø i Tromsø.

Medvirkende som ikke lever i dag

Ved siden av historiene til de gjenlevende tidsvitnene møter vi i serien også Herman og resten av familien Sachnowitz fra Larvik. Herman mistet faren, tre søstre og fire brødre i Auschwitz. Selv døde han i 1978. I boken «Det angår også deg» skrevet av Arnold Jacoby, forteller han om sine opplevelser fra de tyske dødsleirene.

Vi møter Ruth Maier fra Wien, som var lyrikeren Gunvor Hofmoes kjæreste. Vi møter vår egen «Anne Frank» Betzy Rosenberg fra Trondheim og Alf Pettersen, politi- og motstandsmann fra Østfold.

Historien om søskenparet Tibor og Vera Taglicht, som kom som flyktningbarn til Nesjestranda, fortelles av fosterbror Alf Richard Kragset.