NRK Meny
Normal

Krever bedre oversikt over fjernvarmekunder

Fjernvarmebruddet i Oslo i februar kunne fått alvorlige konsekvenser, viser rapport. 30 000 husholdninger ble berørt. Nå krever beredskapssjefen at Hafslund får bedre oversikt over kundene.

Det jobbes på spreng i Akersgata.

Graveskaden som forårsaket hull på et fjernvarmerør i Akersgata fikk konsekvenser for 30 000 husholdninger i Oslo.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

Det var ved 14.30-tiden onsdag 12. februar at driftslederen hos Hafslund fikk en telefon fra en entreprenør som meldte at han hadde boret gjennom et fjernvarmerør i Akersgata i Oslo.

Boringen var planlagt i forbindelse med etablering av fundament for byggekran. Røret var et av hovedrørene for fjernvarme i sentrum.

Større konsekvenser

Truls Jemtland i Hafslund

Informasjonssjef i Hafslund fjernvarme, Truls Jemtland, er glad for at det ikke var sprengkulde da bruddet kom.

Foto: Rune Jensen / NRK

30 000 husholdninger ble rammet av gravefeilen, og var uten oppvarming og varmtvann i perioder.

– Konsekvensene ble større enn det vi hadde forutsett ved et slikt brudd, sier informasjonssjef i Hafslund fjernvarme, Truls Jemtland, til NRK.

Blant dem som mistet fjernvarmen var ti kommunale sykehjem, et større antall skoler, barnehager, helsestasjoner, legevakten og kontorbygg.

– Det var en særdeles uheldig episode som belyser svakheter ved fjernvarmesystemet, sier Jemtland.

Mangler geografisk oversikt

I evalueringsrapporten blir det beskrevet som svært problematisk at Hafslund ikke kunne gi etater og bydeler i Oslo kommune en mer detaljert oversikt over hvilke kunder som ble berørt hvor.

Jon Birger Berntsen

Beredskapsjef i Oslo kommune, Jon Berntsen, vurderer om det må øves mer på situasjoner hvor flere fjernvarmebrudd skjer samtidig.

Foto: Ingrid Vestre Haram / NRK

Bydelene og flere etater «opplevde det som svært problematisk at kommunen ikke fikk tilgang på mer presis informasjon og oversikt over hvilke geografiske områder i byen som var rammet.»

Videre står det i rapporten at det er en større utfordring å få oversikt over hjemmeværende eldre og uføre som kan trenge assistanse enn å få oversikt over institusjonene. For det arbeidet kreves en god kartoversikt, da man ikke kun kan basere tiltak på de ansattes lokalkunnskap og lange adresselister.

Det er en utfordring Beredskapsetaten som står bak evalueringsrapporten vil se nærmere på.

– Hafslund har lagt fjernvarmerørene inn til bygningene, men de har ikke oversikt over hvem som bor der og hvor mange boenheter som ligger der, sier beredskapssjef i Oslo kommune, Jon Berntsen.

Hafslund lover bedring

Hafslund skal nå jobbe med å sørge for en mer presis informasjonsutveksling med kommunen som inneholder mer spesifike data om områder, bygninger og kunder som blir berørt av fjernvarmebrudd.

– Vi hadde oversikt over det store området som ble berørt. Kritikken går ut på at vi ikke kunne snevre ned til bydeler og gi spesifik informasjon om hvilke bygg som ble berørt. At det kan bli bedre er vi enie i, og vi jobber nå med å se på hvordan vi kan bedre kan gi slik informasjon til bydelene og omsorgsetaten, sier informasjonssjef i Hafslund fjernvarme, Truls Jemtland, til NRK.no.

– Jeg er usikker på om det finnes løsninger med like detaljerte kart som finnes når det er strømbrudd, men jeg føler et behov for å få en bedre oversikt knyttet til konkrete adresser, sier beredskapssjef Jon Berntsen til NRK.no.

For Omsorgsbygg var ikke dette et problem.

– Varslingen fra Hafslund var tilfredsstillende. Vi har en oversikt over hvilke sykehjem som har fjernvarme, og vi fikk informasjon om hvilke av dem som ble berørt, sier kommunikasjonssjef i Omsorgsbygg, Marte Svenneby.

Mer alvorlig ved sprengkulde

Hendelsen alene hadde ikke kritiske konsekvenser for liv og helse for innbyggere eller kommunens tjenesteytelser.

Årsaken til det er først og fremst det milde været, fastslår en omfattende evalueringsrapport gjennomført av Beredskapsetaten i Oslo.

– Det var særdeles heldig at temperaturen ikke var 15 minus. Det ville ført til en betydelig mer alvorlig situasjon, sier Truls Jemtland i Hafslund fjernvarme.

Rapporten skisserer også opp problemer som kunne oppstått.

«Dersom hendelsen hadde skjedd under andre omstendigheter, for eksempel ved sprengkulde, kunne konsekvensene vært alvorlige og krevd sentral samordning av tiltak og bruk av beredskapsplanverk i flere sektorer under kommunens ansvarsområde», står det i evalueringsrapporten.

– Vi var ekstremt heldige med temperatursituasjonen i dagene dette pågikk. Det var 1-3 plussgrader. Verre hadde det vært hvis det hadde vært ti minusgrader samtidig som strømmen hadde vært borte. Det er klart dette viser hvilke utfordringer kommunen og institusjoner kunne blitt utsatt for. Da ville oppgavene sett annerledes ut, sier Jon Berntsen i Beredskapsetaten i Oslo.

Se video: Kingosgate bo- og rehabiliteringssenter fikk en frisk start på dagen uten varmt vann.

Om lag 30 000 av Hafslunds kunder i Oslo kan fortsatt være uten varme og varmtvann.
Gårsdagens arbeidsuhell i Akersgata som førte til trykkfall i fjernvarmenettet skaper fremdelses utfordringer.

Ved svært lave temperaturer ville beboere på institusjoner ifølge Oslo kommune blitt flyttet til alternative lokasjoner. Evalueringsrapporten slår fast at dette er tiltak som allerede er inkludert i både bydelenes og Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester sitt beredskapsplaner.

– Hvis det hadde vært mange minsugrader og vi ikke hadde klart å opprettholde tilstrekkelig varme med våre reserveløsninger, så ville vår kommunale beredskapsgruppe flyttet sykehjemsbeboere, sier Marte Svenneby i Omsorgsbygg.

Tjenestesteder som opplevde temperaturfall iverksatte tiltak, som å sette på eksisterende elektriske ovner eller oljeovner, gikk til innkjøp av dette eller fikk slike satt inn av Omsorgsbygg eller Undervisningsbygg.

Hafslund bestilte også kjeler til fire sykehjem langs Klemetsrud-ledningen mens fjernvarmenettet ble reparert.

Tiltak skal bedre forsyningen

I etterkant har Hafslund satt i gang flere tiltak.

– Vi har sett på hvordan vi kan seksjonere ut, det vil se stenge, mindre deler av nettet. Samtidig har vi undersøkt hvordan vi kan få mer vann kjappere inn i nettet igjen, sier Jemtland i Hafslund.

Etter lekkasjen som følge av graveskaden i Akersgata, sank trykket igjen på ettermiddagen, noe som fikk Hafsund til å mistenke flere lekkasjer.

Det førte til at hovedledningen mot Klemetsrud ved Tøyen ble stengt. Dagen etter blir to nye lekkasjer oppdaget. En i Storgata og en i Torggata.

– Vi kan dele av sentrum i ulike deler, og det gjorde vi. Men dette var et hovedrør og det påvirket et så stort område av vi mistet mer vann enn vi kunne forutse, sier Jemtland.

Artikkelen fortsetter under bildet

Lekkasjer etter fjernvarmebrudd

En graveulykke førte til at røret i Akersgata ble skadet (lekkasje 1). Den ble etterfulgt av nye brudd i Storgata (lekkasje 2) og i Torggata (lekkasje 3).

Foto: Oslo kommune

Sprekkene i rørene i Storgata og Torggata skyldes det Hafslund omtaler som en følgefeil.

– Dette kom av koking i nettet. Fjernvarmen er på vinteren på over 100 grader og under trykk. Når trykket faller begynner vannet å koke og det skaper bevegelser i rørene. Det er årsaken til lekkasje nr. 2 i Storgata, forklarer Jemtland.

Lekkasjen i Torggata skyldes også at et luftrør til fjernvarmerørene knakk.

– For noen år siden ble veidekket på stedet senket noen centimeter, og da ble vårt rør støpt inn. Og det er en helt klar feil, og kokingen gjorde at det røret også røk, sier Jemtland til NRK.no.

Beredskapssjefen i Oslo sier han ble overrasket over hvor omfattende problemer et gravebrudd kunne forårsake.

– Jeg ble litt overrasket, for vi må ta høyde for at det kan skje et brudd i rørledningen. Det ble mer omfattende enn jeg så for meg. Her må vi finne gode løsninger og beredskapsplaner for det i fremtiden. Kanskje vi også må øve på hvordan man takler flere brudd samtidig, sier beredskapssjef Jon Berntsen til NRK.no.

Som følge av hendelsen har Hafslund gått gjennom alt av tilgjengelige fjernvarmerør i sentrum, og ikke funnet flere feil.

Hafslund har satt opp flere egne tiltak for forbedring:

  • Skal få til et mer finmasket nett for stoppunkterslik at utfallet av en ulykke ikke vil ramme så store deler av fjernvarmenettet.
  • Ser på muligheten til å få mer vann på de steder som har vannkapasitet i dag.
  • Vil forbedre sine informasjonskanaler ut til befolkningen.
  • Skal lage bedre oversikt over hvor mange personer som er «bak» en kunde.
  • Vil kvalitetssikre listen over kritiske kunder.
  • Bedre kontaktpunkt mot bydel og hjemmehjelpen som har oversikt over sårbare enkeltpersoner (eldre hjemmeboende).
  • Få bedre oversikt over kunder med egne kjelanlegg som kan benyttes som backup.
  • Vil etablere flere tilkoblingspunkter for mobile kjeler for kritiske kunder.
  • Ønsker å få til raskere avstengning og etablere flere fjernstyrte ventiler.